Norges Bank øker renten for å redusere prisveksten. Hovedargumentet er at økte renter reduserer etterspørselen og øker ledigheten, som igjen reduserer prisveksten.
Finansdepartementet bruker samme argument. Skattene skal opp fordi det skal strammes til, med påfølgende økt ledighet og lavere prisvekst.
Altfor mange har en jobb, mener altså Norges Bank og Finansdepartementet.
Ideen om at for mange er i jobb, representerer et ganske kynisk syn på verden. Prøv å fortelle en person at du dessverre ikke skal jobbe fordi prisveksten skal ned. På den andre siden, kanskje dette kyniske synet bare representerer en ubehagelig sannhet. Kanskje nettopp lav ledighet er grunnen til høy prisvekst, og at høyere ledighet derfor er nødvendig å få ned prisveksten.
Så hva er egentlig argumentet og empirien bak disse påstandene?
Argumentet bygger på en teori som alle økonomistudenter lærer på introduksjonskurset i makroøkonomi. Lav ledighet styrker arbeidernes forhandlingsposisjon, noe som gjør at de kan kreve høyere lønninger. Og når lønningene øker, øker også prisene. Enkelt og greit.
Men moderne teori om ledighet sier derimot at lav ledighet kan øke lønningene uten at det nødvendigvis har noen effekt på prisene. Når ledigheten er lav, tar folk oftere sjansen på å bytte til en bedre jobb, fordi risikoen ved å miste jobben er mindre.
Istedenfor å bli værende i dårlige jobber flyttes man heller til stadig bedre jobber.
Lønningene går opp, men de økte lønningene representerer i stor grad et bedre arbeidsmarked og økt produktivitet. Resultatet er at lav ledighet fører til høyere lønninger, men ikke nødvendigvis til økt prisvekst.
Ikke overraskende er sammenheng mellom ledighet og prisvekst svak i dataene, både i Norge og andre land. Dette gjelder om du ser på korrelasjoner innad i et land, men også hvis du bruker sofistikerte statistiske metoder for å estimere sammenhengen.
Tilsvarende er land med høy prisvekst, som Tyrkia og Argentina, på ingen måte land med lav ledighet.
Konsekvensen av den svake sammenhengen mellom ledighet og prisvekst er at det er svært kostbart å redusere prisveksten gjennom økt ledighet. Det trengs rett og slett veldig mye ledighet for å få ned prisveksten, i størrelsesorden fem prosentpoeng mer ledighet for å redusere prisveksten med ett prosentpoeng.
Det kan derfor være svært uklokt å øke ledigheten for å få ned prisveksten når effekten er så liten.
Men selv om Norges Bank sier at økt ledighet er nødvendig for å få ned prisveksten, går banken heldigvis ikke langt i den retningen. Hvis Norges Bank mente det var nødvendig med høyere ledighet, burde renten blitt satt opp til minst seks prosent og kanskje helt opp til ti prosent, ikke bare til i overkant av tre prosent som er planen nå.
Men den nåværende politikken er også hverken fugl eller fisk:
- På den ene siden, hvis Norges Bank mener at økt ledighet ikke er nødvendig for å få ned prisveksten, hvorfor skal renten videre opp i det hele tatt?
- På den andre siden, hvis Norges Bank mener at økt ledighet er nødvendig for å få ned prisveksten, hvorfor økes ikke renten mye mer?
- På samme måte, hvis Finansdepartementet mener at økt ledighet er nødvendig for å dempe prisveksten, hvorfor kuttes ikke statsbudsjettet mye mer?
Det virker som om skjønn spiller en rolle, noe som i dette tilfellet er bra. Men det å stole på magefølelsen øker sjansen for store feil i fremtiden. Hvis man ikke stoler på analysene, trengs bedre analyser. Disse bør bygges på empiriske og teoretiske resultater som peker på hvilke muligheter som finnes for å redusere prisveksten.
Både Norges Bank og Finansdepartementet bør i stor grad gå bort fra å argumentere for at økt ledighet er en effektiv måte å få ned prisveksten.
Det trengs rett og slett veldig mye ledighet for å få ned prisveksten
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.