Den nye sentralbanksjefen, Ida Wolden Bache, har varslet at Norges Bank vil heve styringsrenten hele syv ganger gjennom 2022 og 2023.
Begrunnelsen er todelt. For det første peker sentralbanken på at norsk økonomi går godt i kjølvannet av koronakrisen. Arbeidsledigheten er like lav som den var før finanskrisen i 2008, og mange norske bedrifter går bra. Det er høy kapasitetsutnyttelse i norsk økonomi, og det er frykt for en såkalt overoppheting.
For det andre peker banken på at prisveksten er høy. I forbindelse med vårens lønnsoppgjør ble prisveksten for 2022 spådd til å bli 3,3 prosent. Inflasjonsmålet Norges Bank styrer etter er to prosent. Det er sentralbankens jobb å holde prisveksten stabil, og banken bruker renten for å styre den.
At renten er historisk lav, og at det isolert sett er et sunnhetstegn at den endelig kan settes opp, peker i retningen av økte renter. Men det bør gjøres varsomt og ikke være det eneste tiltaket politikerne lener seg på.
For hva innebærer det egentlig å øke renten fordi aktiviteten i økonomien er så høy som nå?
Logikken er som følger: Man er bekymret for en overoppheting som følge av at det blir for mye penger som jager for få oppdrag og folk, at arbeidstagerne har fått for høy forhandlingsmakt og for mange jobber å velge mellom. Arbeidsledigheten er for lav og aktiviteten er for høy. Når renteverktøyet virker som det skal, innebærer det per definisjon at aktiviteten går ned, arbeidsledigheten opp og lønnsveksten dempes.
Erfaringene fra tidligere viser også at det er dette som skjer. Bekjempelse av inflasjon, når det virker, fører til kraftig nedkjøling av økonomien.
Men det er usikkert om rentevåpenet vil virke i den situasjonen vi er i dag. Den største bidragsyteren til økt inflasjon i dag, er gassprisen. Og for den har det norske rentenivået fint lite å si. Pengepolitikken skal styre etterspørselen, men det vi nå ser på strøm, mat og råvarer er forhold på tilbudssiden: pandemi, krig og flaskehalser. I tillegg virker renteendringene langsomt inn på økonomien, og den kan se helt annerledes ut om et par år.
Å øke renten har egentlig én sikker effekt: Det blir dyrere for alle med boliglån og mange vil se seg nødt til å bruke mindre penger på andre ting, og det blir dyrere for bedrifter å låne penger og de vil investere mindre.
Noen må dra i bremsen, sier sjeføkonom Marius Hov i handelsbanken til Nettavisen. Spørsmålet er kanskje hvem som skal dra i bremsen og hvem som skal bremses?
Dette må politikerne styre og ikke overlate til sentralbanken alene.
Bruk av finans- og skattepolitikken kan trolig være mer treffsikkert for å kjøle ned økonomien. Men da må regjeringen på banen. Den sender nå et tydelig budskap om at de store krisepakkenes tid er forbi, og at finanspolitiske grep vil ha lite effekt fordi de raskt vil få pengepolitiske grep – økte renter – som motsvar. Men politikerne er ikke så sjakk matt som de gir uttrykk for.
Mener man at det er for mye penger i omløp, kan politikerne hente inn pengene via økte skatter. Økt skatt på formue, eiendom og grunnrente vil trekke inn penger fra økonomien, og samtidig skjerme dem med høy gjeld og vanlige inntekter. Høyere grad av omfordeling vil dessuten avhjelpe de med minst til å håndtere økte priser.
Etter år med moderate lønnsoppgjør og reallønnsnedgang for mange i fjor, har årets oppgjør sikret moderat reallønnsvekst. Økt kjøpekraft er ikke det verste som har skjedd etter en langvarig pandemi som har gått hardt utover arbeidstagere. Det er heller ikke i arbeidstagernes interesse å bli utkonkurrert av for høy lønnsvekst, og det tar de høyde for i sine krav.
Å overlate hele ansvaret for høy aktivitet til sentralbanken og pengepolitikken er å si at arbeidstagerne har fått mye nå og må betale for det. Regjeringen bør heller bruke finanspolitikken til å styre økonomien til det beste for folk flest.
Politikerne er ikke så sjakk matt som de gir uttrykk for
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.