I dag panter vi alle et berg av flasker og bokser. Men det er bare et lite skritt på veien mot en sirkulær økonomi. I mål er vi ikke før alt vrakgods blir til materialer som kan brukes på nytt og på nytt. Skal dette skje, bør resirkulerte materialer ha like gode egenskaper som ved første gangs bruk.
Uten det, må vi alltid fylle etter med nyproduserte materialer.
Resirkulering av alt vrakgods er et hårete mål, som Norge kan bidra til å innfri. Men da må landet følge opp det regjeringen skriver om materialer i sin strategi for sirkulærøkonomi.
Materialteknologi var et satsingsområde i Norge, men er blitt mindre synlig i statlig finansiert forskning.
Det er synd, fordi spleiselag mellom stat og industri har gitt mange innovasjoner på materialfronten. Alt fra lette og sterke styrestag for biler, til løsninger som har kuttet CO2-utslipp betydelig i metallproduksjon. Om vi ikke satser videre på å forstå materialene og hvorfor de oppfører seg som de gjør, vil vi ikke bare miste skaperkraft. Også sirkulærøkonomien vil mislykkes.
Aluminium er et godt eksempel på hva resirkulering kan bety for sirkulærøkonomien og det grønne skiftet.
Når vi smelter om aluminium fra skrap og lager nye produkter, slik Hydro og Speira gjør her hjemme, bruker vi kun fem prosent av energien som går med til å lage ny aluminium.
Brusbokser kan relativt enkelt bli til nye brusbokser. Ikke trengs magi for å få aluminiumdeler fra bilvrak til å bli telysholdere heller. Men kanskje vil du at delene skal bli en ny fin bil med mye aluminium i?
Dit må vi, om vi skal unngå evig påfyll av store mengder ny aluminium. Da tåler vi ikke at materialet taper seg ved resirkulering. Og det å forhindre slike kvalitetstap, gjør seg ikke selv.
For i ulike bildeler finnes ulike aluminiumlegeringer: Aluminium som er tilført ulike tilsetningsstoff for at sluttproduktet skal få sine påkrevde egenskaper. Styrestag må være sterke selv om det blir varmt ved motoren. Og støtfangere må være sterke og samtidig folde seg slik at de demper krasj riktig.
Hvis du smelter om all aluminium fra bilen i én «gryte», får du dermed en miks – uten noen av egenskapene hver del hadde.
Hydro er alt verdensledende på resirkulering av aluminium. Likevel er det mye selv vi i Norge ikke forstår godt nok til at all aluminium kan resirkuleres effektivt.
Utfordringen er tredelt. Vi må bli i stand til å:
- Skille alle delene effektivt fra hverandre og rense dem best mulig for spor etter forurensninger.
- Finne ut hva slags urenheter vi ikke blir kvitt, og hvordan vi kan unngå at de blir et problem i materialets neste liv.
- Utnytte alt tilgjengelig skrap til å lage legeringer av høy kvalitet. Det krever grep som oppveier eventuelle ulemper ved tilsetningene i skrapet.
Her kan Norge vise vei. Aluminiumindustrien har lang tradisjon for å utnytte forskning. Bygger vi videre på dette, kan vi komme helt i mål også med resirkulert aluminium.
Men industrien kan ikke dra lasset alene her. Til grunnleggende forskning, der veien aldri er like rettlinjet som når enkeltstående problemer skal løses, trengs risikoavlastning fra det offentlige.
En viktig del av materialteknologien er å forstå hvordan materialers indre påvirkes av tilvirkningsprosessene – og hva dette betyr for produkters egenskaper.
I metall som aluminium er atomene stablet systematisk, som appelsiner i butikken. Ved oppvarming hopper tilsetningene rundt i stabelen, hjulpet av tomrom som er dannet under stablingen.
Hvilke tilsetningsstoff aluminium har, og hvor i materialet de ender etter endt bearbeiding, avgjør styrken og bøyeligheten. Hvor mye og hvor lenge de varmes opp, avgjør om tilsetningsstoffene ender på steder som gir de rette egenskapene.
Aluminiumlegeringer har vi skreddersydd ved å forske oss frem til de elementene og prosessene som gir de beste egenskapene. Nærmere bestemt ved å dekke hele spennet fra nysgjerrighetsdrevet fundamental forskning til innovasjon og realisering i bedriftene.
I sirkulærøkonomien er utgangspunktet annerledes. Tilsetningsstoffene som finnes i skrapet fra før, blir nøkkelen nå.
Uten påfyll av ny viten, ikke bare om aluminium, men også andre materialer, kan vi ikke forvandle alle deler i bilvrak effektivt til materialer for nybilproduksjon.
Verden trenger løsninger som gjør at alle typer materialer vil tåle runde etter runde med gjentatt bruk, enten det er batterier, plastprodukter eller metalldeler de skal inngå i. Og ikke bare det. Målet må være at resirkulerte materialer får enda bedre egenskaper enn de hadde i sitt første liv.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.