Kraftskatteutvalget kom nylig med sin utredning. Bakteppet er politikernes bekymring for at et feil utformet skattesystemet hindrer lønnsomme og klimavennlige oppgraderinger av vannkraftkraftverk.

Utredningen slo ned som en bombe. Kraftkommuner, lokal- og stortingspolitikere raste mot utredningen og kritiserte i sterke ordelag utvalgets konklusjoner. Senterpartipolitiker Marit Arnstad kalte det «sentralisering av verste sort».

Utredningen og konklusjonene er i aller høyeste grad relevant også for andre distriktsnæringer, slik som havbruksnæringen. Havbruksskatteutvalget, ledet av Karen Helene Ulltveit-Moe, er i sluttfasen av sitt arbeid og skal legge det frem om en knapp måned. Konklusjon ble imidlertid offentliggjort allerede et halvt år før utvalget ble satt ned. I en pressemelding 27. april i fjor meldte Finansdepartementet at det ønsket å utrede en grunnrenteskatt i havbruk basert på modellen for vannkraftverk.

I klartekst betyr dette at vannkraftmodellen er Finansdepartementets foretrukne modell for grunnrentebeskatning.

Imidlertid har vannkraftmodellen vært et lappeteppe av ulike skatter og avgifter; selskapsskatt, eiendomsavgift, konsesjonskraft, konsesjonsavgift, naturressursskatt og grunnrenteskatt. Utvalget foreslår å redusert antall skatter til tre. I tillegg foreslår de en innskjerping av kraftskatten ved at grunnrenteskatten økes fra 37 til 39 prosent slik at marginal skattesats øker fra 59 til 61 prosent av overskuddet. Oppstandelsen i distriktene skyldes at de skattene som forsvinner, er nettopp de som går til kommunene, mens det som blir igjen, selskapsskatt og grunnrenteskatten, går til staten. Isolert sett, mer til staten og mindre til kommunene.

Argumentet for å gjøre dette er at fagøkonomer mener det er mer effektivt hvis staten samler inn provenyet og fordeler det ut til kommunene, enn at kommunene selv gjør det. Et tilleggsargument er at skattene som fjernes, er uavhengig av overskuddet, mens nivået på dem som blir igjen vil variere med lønnsomheten.

I teorien høres dette ut som en god idé. Men i praksis ikke.

Energi Norge forteller at utvalget hopper bukk over det faktum at det er nettopp grunnrenteskatten som hindrer oppgradering og utvidinger av vannkraftverk. Flere forskere mener det samme, at grunnrenteskatten er vridende og hindrer gjennomføringen av samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter, og dermed stopper investeringer i klimavennlig kraftproduksjon.

Våre prosjektberegninger viser at grunnrenteskatt etter mal fra kraftsektoren vil gjøre investeringer i nye og mer bærekraftige oppdrettsanlegg ulønnsomme for selskapene, selv om de er lønnsomme før skatt. Ved prisfall eller kostnadsøkning vil det også være ulønnsomt å investere i dagens type anlegg. Dette vil stoppe utviklingen av næringen og medføre store samfunnsøkonomiske tap, helt tilsvarende det man ser i vannkraftsektoren.

Les innlegg i kraftskattedebatten her:

I begynnelsen av neste måned kommer Ulltveit-Moes utvalg med sin utredning. Det er god grunn til å forvente at de vil foreslå en variant av en innstrammet vannkraftmodell lik det som kraftskatteutvalget nettopp kom med. Begge utvalgene er nedsatt av Finansdepartementet, som gjennom sine sekretariater har en tung hånd med i skrivingen av utvalgenes rapporter og valg av skattemodeller.

Det vil ikke overraske hvis Ulltveit-Moe-utvalget foreslår en revidert vannkraftmodell hvor det aller meste av provenyet vil gå rett inn i statskassen i Oslo.

Utviklingen de siste årene tyder på at sentrum-periferikonflikter har tiltatt. Distriktene føler seg overkjørt av «eliten» i byene, spesielt Oslo. Årets kommunestyre- og fylkestingsvalg er et veldig godt eksempel på det. Det protesteres allerede høylytt mot sentralisering og overføring av verdier skapt i distriktene og langs kysten inn til hovedstaden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.