Verdensrommet forsøples. Gamle satellitter, romraketter og skrot fra tidligere romferder beveger seg i stor hastighet rundt jorden og utgjør en trussel for operative satellitter og bemannede romferder. Senest i juni ble en robotarm på den internasjonale romstasjonen ISS truffet av et fragment, heldigvis uten store skader.

Tjenester fra satellitter i bane rundt jorden er vesentlige for dagens samfunn, avhengigheten er gjennomgripende. Mobile tjenester, finansielle transaksjoner, overvåkning av vær og klima og navigasjon baseres alle på en velfungerende rominfrastruktur. Satellittbaserte tjenester er av Direktoratet for Sivil Beredskap definert som én av 14 samfunnskritiske funksjoner.

Det nære verdensrom – der de fleste satellitter går i bane – er en marginalressurs. Forsøpling av satellittbaner utgjør en trussel mot samfunnet. Innledningen i filmen «Gravity», om enn i Hollywood-format, beskriver hvordan kollisjoner mellom romfartøyer kan generere kaskader av nye fragmenter – det såkalte Kessler-syndromet.

Det grønne skiftet i Europa – European Green Deal – omfatter også behovet for vern av jordklodens nærmiljø. Utvikling av sivile overvåknings- og varslingssystemer, sikker manøvrering av satellitter for å unngå kollisjoner og fjerning av romsøppel er et felt i sterk vekst.

På European Space Traffic Management Conference sist uke, ble medlemslandene i Esa (den europeiske romfartsorganisasjonen) og EU enige om felles ambisjoner for hvordan ta fatt i problemet. Norge deltar som medlem av Esa, og som deltager i EUs romprogram gjennom EØS-avtalen.

Følgende slås fast: Utfordringen knyttet til forsøpling av verdensrommet og viktigheten av proaktiv håndtering for stabil og langsiktig økonomisk vekst erkjennes. Europa ønsker å ta ledelsen på området.

Bærekraftig og robust rominfrastruktur krever en felles europeisk tilnærming innenfor forskning og innovasjon, utvikling av operative systemer og regulatoriske forhold (romlov). Internasjonal forankring gjennom FNs COPUOS (Committee on the Peaceful use of Outer Space) legges til grunn. Utfordringene er globale, og løses ikke alene.

Strategiske og konkurransemessige forhold må ivaretas. Tilgang til, og utnyttelse av, det ytre rom, med satellittbaserte tjenester og funksjoner er i økende grad viktig for samfunnet. Felles mål innenfor digitalisering, grønt skifte, samfunnssikkerhet og sosioøkonomiske forhold er avhengig av rommet.

Samfunnets økonomi og utvikling er altså avhengig av at man også i verdensrommet håndterer gamle synder, og innfører bærekraftige løsninger for å sikre fremtidens velferd. Seminaret «En dag uten satellitter» organisert av Forsvarsdepartementet i fjor, viser med tydelighet hvor sårbare vi er dersom rominfrastrukturen bryter sammen. I denne utfordringen ligger også potensialet for banebrytende industriutvikling og nye arbeidsplasser.

Norge kan ta viktige posisjoner, og vi er i gang. Regjeringens romstrategi legger tydelige føringer. Norsk romsenter utfører i disse dager utredninger rundt nasjonal organisering av romsikkerhet og hvordan vi best skal løse utfordringer knyttet til romovervåkning. Det jobbes med sluttføring av en ny norsk romlov.

Norge kan ta viktige posisjoner, og vi er i gang

Norges deltagelse i Esa, EUs romprogram og Horizon Europe er viktige plattformer for norske institutter og industriaktører i vårt bidrag til utvikling av konkurransedyktige løsninger.

Helt konkret må eksisterende og nye satellitter overvåkes og styres for å unngå kollisjoner, det må utvikles robotiserte systemer for fjerning av gamle satellitter og romsøppel.

Rene og giftfrie fremdriftssystemer for romfartøyer blir en forutsetning for fremtidige bemannede romferder.

Våre bedrifter og forskningsinstitutter har allerede gode posisjoner på området. Neste år skytes den norske satellitten Norsat TD opp. Den inneholder ny og spennende teknologi for satellittstyring, navigasjon og posisjonsmåling med laser – med deltagelse fra både norsk og utenlands industri. Her får Norge internasjonal oppmerksomhet.

Vår geografiske posisjon langt mot nord gir oss også unike fortrinn for overvåkning og kontroll av satellitter i polar bane, særlig fra Svalbard, Tromsø og Andøya.

Grønt skifte i verdensrommet gir konkrete og betydelige muligheter for norske arbeidsplasser innenfor innovasjon og industriutvikling. Fundamentet er lagt, og Norge deltar på de rette stedene. Norge bidrar til at verdensrommet forblir et trygt sted å utøve viktige samfunnsfunksjoner også i fremtiden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.