Jeg har i en forskningsrapport omtalt Russlands tilnærming som «splitt og hersk». Det var basert på omfattende dokumentasjon fra mange land over lang tid. Frode Berg har rimelig nok fått mye omtale. Det er nå på tide å diskutere ballen og ikke mannen, og se på hvordan Russland utnytter saken.

Ifølge loven om den russiske føderale sikkerhetstjenesten (FSB) skal den undergrave fremmede sikkerhetstjenester, og kan også infiltrerer dem. Det ble skrevet to bøker og et utall nyhetssaker om Berg før han ble løslatt, men nesten alt vi visste var det FSB slapp ut og ville at vi skulle vite. Russland styrer selvfølgelig ikke hva som skrives i Norge, men ved å kontrollere informasjonen har dynamikken i saken utviklet seg gunstig for dem.

Det har dannet seg to viktige oppfatninger som bidrar til å ødelegge tilliten mellom norske borgere og våre hemmelige tjenester. Først, at E-tjenesten og PST er inkompetente og uprofesjonelle. For det andre, at russisk etterretning har full kontroll. Begge vanskeliggjør våre tjenesters arbeide. Hvem vil samarbeide med dem hvis de oppfattes som inkompetente og russerne uansett har full kontroll på hva som skjer?

Våre hemmelige tjenester sier lite, og kan selvfølgelig ikke røpe hva de lykkes med. Det er imidlertid allment kjent at vi er en stormakt på teknisk etterretning, med det hypermoderne fartøyet Marjata og store stasjoner i Kirkenes, Vardø, Vadsø, Andøya, Fauske og Eggemoen.

Når det gjelder såkalt menneskebasert etterretning, som Berg-saken, vil vi, kanskje, om noen tiår få vite bruddstykker av hva E-tjenesten får til. Vi kjenner imidlertid enkelte historiske storsuksesser. Operasjon Delfinus nyttet fiskeflåten i Barentshavet og handelsflåten i Øst-Europa i flere tiår, og vi hadde øyne og øre på sjøen og i havnene. E-staben omtalte det selv som «vår sikreste offensive etterretningskilde». Bare i 1970 gjennomførte de 523 oppdrag.

Vi vet heller ikke hvor mange fremmede agenter PST har stoppet eller fått sendt ut i det stille. Avdelingsdirektør Hanne Blomberg lettet imidlertid litt på sløret i et intervju med TV 2, og fortalte at de stadig konfronterer fremmed etterretning eller sørger for at de blir utvist.

PST og E-tjenesten har fått mye kritikk i det siste. Folkevalgte har uttalt at alle ansatte i E-tjenesten er løgnere. Kritikken mot tjenestene vil bli vurdert av kompetente organer. Ølen betong har en erstatningssak for retten, og Stortingets kontrollorgan, EOS-utvalget, undersøker Berg-saken. Tjenestene er også underlagt politisk kontroll via Forsvars- og Justisdepartementet, og Riksrevisjonen utøver særskilt kontroll med virksomhetene.

Les også: Skrekk og GRU dn+

Etterretningsekspert og professor Mark Galeotti har omtalt russiske hemmelige tjenester som aggressive, men dårlig styrte. Churchill hevdes å være opphav til følgende beskrivelse: Russland er aldri så sterk, eller så svak som de ser ut til. Det gjelder nok også deres hemmelige tjenester, og en lang rekke av deres operasjoner er avslørt. Her er noen av de nyeste og mest kjente:

  • To mordsaker med masseødeleggelsesvåpen i Storbritannia, Litvinenko i 2006 og Skripal i 2018.
  • Et mord i Tyskland i fjor.
  • En lang rekke mord hvor Russland er mistenkt.
  • To russiske agenter ble i fjor dømt in absentia til 12 og 15 års fengsel for kuppforsøk i MontenegroMinst 18 russiske agenter er tiltalt for innblanding i valget i USA i 2016, hacking og påvirkningsoperasjoner.
  • En lang rekke saker med hacking og avlytting, hvor blant annet fire russiske agenter ble arrestert i Nederland i 2018.
  • To russiske «rørleggere» med diplomatpass ble arrestert for planting av avlyttingsutstyr i Davos i høst.
  • De baltiske land har tatt et stort antall russiske agenter, så mange at de har laget begrepet «economy class agents».

Den sikkerhetspolitiske situasjonen har forverret seg kraftig de siste årene, med stadig pågående spionasje, hacking, undergraving og militære trusler. Vi trenger sterke hemmelig tjenester for å sikre demokratiet, men de kan ikke gjøre jobben alene. PST beskrev det enkelt: vi må prate med folk for å vite hva som skjer. Hele samfunnet er utsatt, og voksne mennesker må selv velge om de vil hjelpe til.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.