Russlands president Vladimir Putin har gitt Vesten og Nato et ultimatum der han stiller krav som i praksis innebærer at utfallet av den kalde krigen skal reverseres. Russland skal igjen kunne bestemme hva suverene stater i dets nærhet skal kunne gjøre eller ikke gjøre, der kriteriet for det akseptable er at de fører en politikk med tilbørlig forståelse for russiske interesser.

«Finlandisering» ble det kalt i sin tid, etter den «vennskaps-, samarbeids- og bistandsavtalen» Stalin påtvang finnene etter annen verdenskrig. Lite overraskende var da også finnene tidlig ute med å minne Putin om at finsk utenrikspolitikk – herunder spørsmålet om Nato-medlemskap – nå til dags avgjøres i Helsingfors, og ikke i Moskva.

Sverre Diesen
Sverre Diesen

Putins utspill er likevel meget interessant. Ikke først og fremst fordi det er hårreisende frekt, slik mange både politikere og kommentatorer har pekt på.

Det mest interessante er kanskje at Putin selv vet at det er hårreisende frekt – så frekt at ingen annen reaksjon enn en blank avvisning er mulig fra Natos og Vestens side. Det har Putin for lengst regnet ut, men han gjør det altså allikevel.

Det gjør at vi må spørre oss hva han da har tenkt på som neste trekk, så lenge det vil være et massivt tap av ansikt bare å måtte å slå seg til ro med at ingen bryr seg om hva Russland krever.

Den mest nærliggende muligheten i så måte er jo at Putin har stilt et krav han vet at Vesten ikke kan godta, fordi han har tenkt å bruke avvisningen som påskudd for å handle – mest nærliggende for å invadere Ukraina. Men hvis vi tror at den russiske gevinst/risiko-kalkylen for et slikt foretagende ikke faller ut i russernes favør og at Putin er fullstendig klar over det også, blir spørsmålet enda mer intrikat.

Hvordan kan han stille ultimative krav han vet blir avvist og derfor påfører ham et enormt prestisjenederlag, hvis han likevel ikke kan bruke avvisningen til å komme på offensiven?

Kan det for eksempel tenkes at det hele er et spill på den hjemlige politiske scene, for å legitimere skjerpet undertrykkelse og militarisering av det russiske samfunnet under henvisning til en dødelig trussel fra et uforsonlig Nato?

Det vet vi foreløpig ikke, men det vi kan regne med er at denne type «brinkmanship» gir han seg ikke inn på uten å ha tenkt seg godt om.

Det stiller Vesten og Nato overfor et interessant problem, nemlig hvilken risiko ligger egentlig i å avspise Putin med noen samtaler i Genève der utfallet er gitt på forhånd?

Hva om tsaren har forregnet seg og den opprinnelige planen – hva den nå kan ha vært – slår feil?

Hva slags situasjon vil det sette ham i, og hva slags lite veloverveide militære eventyr kan det forlede ham til i et forsøk på både å samle nasjonen og nøytralisere den type indre opposisjon som i autoritære regimer gjerne skjuler seg i halvmørket rett bak tronstolen?

Gitt at et nederlag for Putin nå slipper løs helt uforutsigbare krefter i Russland, bør Nato da se etter en bakdør de kan slippe ham ut av fordi en autokrat vi kjenner er å foretrekke for noe vi ikke aner hva er eller kan bli? Og hva skal denne bakdøren i så fall være, gitt at substansielle innrømmelser i retning av noe av det Putin har forlangt er utelukket?

Eller er strategen Putin faktisk fornøyd med det han har fått til – et Vesten som er såpass rystet og tar ham såpass alvorlig at ukrainsk eller georgisk Nato- og EU-medlemskap i praksis er skrinlagt. Vi insisterer bare på at det skal se ut som vår egen avgjørelse. I så fall er Putins eneste problem de delene av den hjemlige opinion som han selv har bidratt til å fyre opp med nasjonalistisk og antivestlig retorikk, og som ikke nødvendigvis får med seg slike subtiliteter. Hvordan håndterer han dem for å unngå å svekke sin egen posisjon innad?

Jens Stoltenberg har fått en utfordring på oppløpssiden som generalsekretær som ingen av hans forgjengere har opplevd siden slutten på den kalde krigen.

Selv å bli sentralbanksjef må fortone seg som relativt enkelt i sammenligning.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Hva om tsaren har forregnet seg og den opprinnelige planen slår feil?