Oslo Ap har satt i gang stoppeklokken for Fornebubanen. Seks krav må imøtekommes for at partiet skal stå ved Oslopakke 3-avtalen. Etter som staten ikke øker sin tilskuddsandel utover 66 prosent, er Viken fylkeskommune, Bærum kommune og grunneierne invitert tilbake på banen.
Det ble ikke tatt godt imot.
Partene ønsker t-bane til Fornebu velkommen så lenge de føler seg trygge på at nytten er større enn kostnadene. Men er den det?
Styreleder Sigurd Grytten i Ruter går langt i å uttrykke tvil når han til NRK (25. mai) sier at den samfunnsøkonomiske nytten av prosjektet er «høyst usikker», men at det er noe man først vil vite neste vinter. Mener Ruter at det politiske beslutningsgrunnlaget for en investering på 26,4 milliarder likevel er tilstrekkelig som det er?
Byråd for miljø og samferdsel Sirin Stav er på Twitter (27. mai) derimot ikke i tvil: «Fornebubanen er kritisk for å realisere sykkelveinettet i Oslo indre vest».
Alle har sin oppfatning av fordelene ved Fornebubanen. Hvem vet, kanskje nytten, som kostnadene, stiger med 500 prosent?
Går vi inn på realitetene er ikke bildet like lyst. Sparetiltak krever nedgradering av Lysaker, Skøyen og Majorstuen fra knutepunkt til vanlige stasjoner. Det betyr lengre gangavstander og økt reisetid ved omstigning. Stasjoner som Vækerø kan bli tatt ut. Høydeforskjeller, avstand og eventuell kryssing av trafikkerte veier gir mer plunder og heft.
Sparetiltakene innebærer dårligere tilgjengelighet, reduksjon i reiseforbindelser og flere som velger egen bil. Samtidig øker driftskostnadene for parallellkjøring med buss.
Effektiv kollektivtransport kjennetegnes av konkurransedyktige reiseforbindelser. Det er viktig å skille mellom t-baneforlengelse til Fornebu og et samlet kollektivsystem. Nytten uteblir så lenge tilbudet ikke styrkes for alle reisende. Nå skjer det motsatte. Investeringer som er viktige for hele transportsystemet, øremerkes t-banen.
Det meste handler om kapasitet, der skinnegående transport har fortrinn. Men med maksimalt 40 prosent utnyttelse investeres det i en t-baneløsning til Fornebu med betydelig overkapasitet. Det svekker prosjektets kost-nytte.
Ikke rart Ruters styreleder har kommet i tvil.
Konsekvensene av finansiering av Fornebubanen er blitt merkbare andre steder. Tiltak som staten og lokale myndigheter skulle prioritere, er satt på vent. Utbygging av kollektivknutepunkt som Blindern, Grorud og Helsfyr uteblir. Strekninger som var planlagt betjent med Europas mest moderne sporvogner, som på Ring 2 og til Tonsenhagen og Hovinbyen, forberedes med buss. Kollektivsatsing på Økern, Frysja og Grønland er ikke noe tema.
Fremkommeligheten for kollektivtrafikken i indre by er tilbake på 1970-nivå. Selv med 100 km sykkelvei og mer på gang er ambisjonen om Oslo som Europas miljøhovedstad vanskelig å leve opp til.
Ser vi til byer som Helsingfors, Zürich og Paris, der pengene ikke sitter like løst som i Oslo, skjer byutvikling integrert, med fremkommelighet for kollektivtrafikken på gategrunn, dit folk skal. Utbygging fra bytrikk til moderne bybane i egen trasé, med høy kapasitet, gjennomføres på en femtedel av tiden til en femtedel av kostnadene sammenlignet med t-bane.
Resultatet av bybaneutbygging er bedre tilgjengelighet, lavere billettpriser og levende byliv. Mer enn bare økte bompenger, hele verktøykassen er i bruk. For prisbelønninger og «best practice», se bare på Bybanen i Bergen.
Så når byrådsleder Raymond Johansen hevder det handler om mer enn finansiering av en t-baneforlengelse, har han rett. Han presser på et ømt punkt ved å minne om konsekvenser for by- og regionutviklingen og forpliktelsene til Parisavtalen.
Tre milliarder kroner tilbakelagt og 21 milliarder i spill tilsier en uavhengig kvalitetssikring. Noe som ikke er mindre aktuelt så lenge et alternativ med bybane faktisk foreligger – et alternativ som svarer på kravene til både arealutvikling på Fornebu og trafikkavlasting på E18 Vestkorridoren.
Usikkerheten om nytten av t-bane til Fornebu for Oslo-regionen samlet må ryddes av veien. En øvelse avgrenset til hvem som tar regningen, er avsporingen vi klarer oss uten.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.