Mange nordmenn har levd med bompenger i store deler av sitt liv. Enkelte vil huske Lierbommen på E18 utenfor Drammen som på 1980-tallet finansierte store veiprosjekter i Buskerud. Bommen skapte irritasjon og glede allerede den gangen. Bilistene på gjennomfart likte ikke å måtte betale for å bruke veien. Drammenserne derimot, gledet seg over den nye broen som ledet trafikk utenom bykjernen.

Bompengediskusjonen kan være vanskelig å forstå, og det er kanskje ikke så rart, siden interessegrupper står mot hverandre og argumenterer fra hvert sitt ståsted. Hva handler uenigheten egentlig om? Og hva er fordelene og ulempene med bompenger?

La oss starte med fordelene. Den kanskje mest åpenbare fordelen med bompenger er at det sikrer finansiering. Uten bompengefinansiering vil mange prosjekter ikke bli realisert, eller eventuelt bli forsinket eller nedskalert.

Fra et planleggingsperspektiv er det en fordel at politikere, næringsinteresser og andre lobbyister vet at bilistene må være med å dekke regningen. Det kan begrense iveren etter overdimensjonerte prosjekter. Hvis staten betaler for hele gildet, er det større fare for at politikken på veiområdet blir preget av opportunisme.

Bompenger er dessuten et effektivt verktøy for å styre trafikken i en ønsket retning. Rushtidsavgift – som har vært praktisert i flere norske byer – er et godt virkemiddel for å redusere køer i perioder med stor trafikk.

Bompengefritak for elbiler har bidratt til at bilparken er blitt betydelig mer miljøvennlig.

Men det er også flere ulemper ved bompenger. Bompenger er som annen skatteinnkrevning et nødvendig onde for å finansiere velferden. Fra et økonomisk perspektiv er det uheldig at en vei prises så høyt at bruken reduseres slik at for få bilister får nytte av den. Da kan man oppleve paradokset at trafikken på småveier ved siden av en motorvei er større enn på selve motorveien.

For eksempel bruker langt færre enn ventet den nye E6 mellom Frya og Sjoa i Gudbrandsdalen. Når folk velger å ikke bruke nye veier på tidspunkter uten særlig trafikk, oppstår et helt unødig tap.

Som et alternativ til inntektsskatt kan det likevel være lurt med noe bompenger, særlig på steder der bruken av veien i liten grad påvirkes.

Fra et fordelingsperspektiv er bompenger uheldig, fordi bilistene betaler uavhengig av betalingsevne. Bompenger er derfor relativt sett dyrest for dem med dårlig råd og som ikke har andre transportmuligheter enn bil.

Urettferdigheten forsterkes av at de som har råd til å kjøpe elbil, slipper å betale bompenger, mens de som ikke har råd til annet enn en gammel dieselbil, må betale full pris.

Om man er for eller mot bompenger handler om hvordan fordelene og ulempene ved denne avgiften vektlegges:

  • For dem som bor sentralt i store byer, med tilgang til gode alternativer til bil, vil bompenger normalt være til fordel, fordi det reduserer biltrafikken der de bor og bidrar til å finansiere kollektivtransportløsninger.
  • For dem som bor langt unna byer eller av andre årsaker ikke har gode alternativer til bil, vil bompenger normalt være til ulempe, siden det øker deres transportutgifter.

Fordi fordelene og ulempene av bompenger tilfaller ulike grupper, er det naturlig at dette vil være et stridstema i mange år fremover.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.