Vestlige land innfører stadig nye sanksjoner som skal svekke Russlands økonomi og evne til krigføring.
Ved Russlands angrep ba europeiske banker om tydelige og selvforklarende sanksjoner, men fikk i stedet et lappeteppe av regler og unntak. Norske bedrifter er underlagt forskrifter med 1100 sider tekniske vedlegg, forankret i mer enn to tusen sanksjoner.
Handelspartnere må sjekkes for skjulte eiere blant hundrevis av svartelistede navn. Det internasjonale samfunnet følger nøye med på hvert selskaps vurderinger. Sanksjonene er så kompliserte at det er risiko for å bryte dem uforvarende:
- Skal man eksportere digitalt utstyr, må det sjekkes mot spesifikasjoner over 253 sider.
- Sanksjonene er ulogiske. Det er lov å eksportere måleinstrumenter for atomkraftverk, men ikke blomster.
- Så sent som i juli kunne man selge tåregass og vannkanoner til russisk politi, men ikke pappesker. Man kan selge rifler og kikkertsikter, men ikke papir.
- Man kan få unntak til å anløpe noen russiske havner, betale til noen banker for metaller, betale til andre banker for matvarer, og oppfylle noen kontrakter.
Kontrasten er stor til den presise loven om boikott av Sør-Afrika fra 1987: «Det er forbudt å innføre til Norge varer med opprinnelse i Sør-Afrika eller Namibia».
Mye handel er altså fortsatt lovlig. Man kan kjøpe og selge fisk, gjødsel, nikkel og aluminium.
Med grundig innsats lar jusen seg navigere. De to neste riskene er mer krevende.
Ved krigens start ba europeisk næringsliv om sanksjoner som er klare og koordinert med USA. Det samme gjorde Europaparlamentet. Men Tyskland lyktes med å unnta russiske bankfilialer, ifølge lekkasjer, og Hellas skal ha sikret fortsatt frakt av russisk olje på europeiske skip.
I første halvår var EU den største kjøperen av russisk olje, foran Kina. Først 3. juni gikk EU med på importforbud, med overgangsperiode til desember for råolje og februar neste år for bensin og diesel. I september inngikk G7-landene kompromiss om pristak på frakt av russisk olje i overgangsperioden.
Kompromisset gir motiv for hamstring av russisk råolje og drivstoff, og fra juni økte denne importen i Tyskland, Tsjekkia og Norge.
I motsatt ende har Storbritannia, Irland, Sverige og Danmark stoppet all kjøp av russisk olje, bensin og diesel.
Storbritannia og Sverige har også stoppet importen av kjemikalier, mens den går upåvirket i Tyskland, Nederland og Polen. De fleste land har sluttet å selge teleutstyr, mens Estland har økt sin eksport.
Tysk eksport av biler og bildeler til Russland forsvant nesten etter krigsutbruddet, men økte igjen i juni og juli.
Vår studie av 16 land viser at Storbritannia reduserte sin handel med Russland med hele 97 prosent fra februar til juni, mens USA reduserte med 74 prosent. Alle EU-land har mindre reduksjoner, fransk handel har falt med 43 prosent og tysk bare 20 prosent på samme tid. Tsjekkia økte sin handel med 49 prosent.
Så store forskjeller kan ikke forklares med ulike prisendringer eller varegrupper.
Dette vil forrykke konkurransen mot britiske og amerikanske selskaper, og provosere de to landenes regjeringer. Særlig USA kan komme til å trappe opp sanksjonene og øke presset på Europa. Det amerikanske påtrykket i G7 har allerede resultert i at britiske og norske assurandører må slutte å forsikre russisk oljefrakt fra 5. desember.
USA og EU har i flere år hatt ulik tilnærming til sanksjoner. Hvis krigen trekker ut, blir det risiko for amerikanske og britiske tiltak mot europeisk næringsliv. USA har lang tradisjon for tiltak mot tredjeland. Hvis europeiske bedrifter skaffer seg fordeler overfor britiske og amerikanske konkurrenter, må vi vente utfordringer for bedrifter som gjør seg avhengige av russisk handel.
Tysk næringsliv lever spesielt farlig, men alle må følge nøye med.
Den største risiko for bedrifter som handler med Russland er likevel trusselen mot omdømmet. Det er forutsigbart at bedrifter i forbrukermarkedet raskt trakk seg ut av Russland, mens bedrifter i bygg og anlegg ikke gjorde det. Oppmerksomheten fra forbrukerne er helt ulik. Men etternølerne kan ha undervurdert sin langsiktige risiko.
Det kommer jevnlig meldinger om russiske overgrep i Ukraina, og flere avsløringer vil komme. I Mariupol ble 5000 sivile drept de første ukene, i dag er antallet trolig så høyt at det kvalifiserer som folkemord. Om noen år vil vi nok bedømme Russlands overgrep på linje med folkemordene i Jugoslavia, Tsjetsjenia og Rwanda.
Kanskje har russerne bare i Mariupol og Kherson drept flere sivile ukrainere enn det totale antall mennesker som ble drept under 46 år med Apartheid i Sør-Afrika. I 40 av disse årene kunne norske selskap lovlig handle og frakte sørafrikanske varer. Det meste gikk under radaren, men i vår tid er det lite som unnslipper søkelys.
Anleggsgigantene Sika, Herrenknecht og Heidelberg Cement vil nok slite med å sikre seg milliardkontraktene når Ukraina skal gjenoppbygges.
Selskaper som opprettholder handel med Russland må forberede seg på et meget svakt omdømme i Ukraina, Moldova og Georgia de neste tiårene. Kanskje også i Storbritannia og USA.
Forsvarssjefen hadde hele folket med seg da han nylig ba oss tenke på Ukraina når vi fyller bensin. Men kanskje fyller vi samtidig russisk bensin, og lommene til den russiske staten. I noen måneder til kan importen av russisk olje fortsette. Men om den bør fortsette, kan ikke jusen besvare. Det handler mer grunnleggende om hvilken side av historien man vil stå på.
Sanksjonene er så kompliserte at det er risiko for å bryte dem uforvarende
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.