Eva Grinde peker i sin artikkel 30. juli på en av de viktigste forutsetningene for et stabilt og godt samfunn, nemlig en rettferdig fordeling av godene. I den sammenhengen må også de som ikke har makt, rikdom og posisjoner bli sett og hørt. Dessverre går utviklingen i motsatt retning. Ulikhetene øker, og Norge, som liker å være «best i klassen», leder an også her.

Det er ikke elitehat som gjør meg til Sp-velger, men bekymring og avmakt over at denne negative utviklingen bare skyter fart. For øvrig glimrende illustrert i DNs artikkel om skatteunndragelser for såkalt «privat konsum i selskap». Siden det økonomiske og politiske sentrum befinner seg i Oslo, er det naturlig at kritikken rettes mot maktsenteret. By og bygd er uløselig knyttet til hverandre. Uten levedyktige distrikter, ingen fremgangsrike byer. Det er en kjensgjerning at naturressursene som vi høster av, ikke befinner seg i byene.

Sjømatnæringen er Norges nest største eksportnæring, bare slått av petromaritim næring. I fjor eksporterte vi sjømat for 105 milliarder.

Landbrukets betydning for den totale sysselsettingen er lite kjent for allmennheten og absolutt undervurdert. Inkludert transport og leverandørindustrien så beregnes landbrukets sysselsettingseffekt til å være cirka 130.000 personer, hvorav Norsk landbrukssamvirke med blant andre Tine-gruppen sysselsetter cirka 17.000 personer. Tine-gruppen er også en av Norges største næringsmiddelbedrifter, og hadde i fjor en omsetning på 24,7 milliarder.

Ifølge NHO, avdeling mat og drikke er næringsmiddelindustrien å regne som samfunnskritisk virksomhet, det omfatter også sjåfører og ansatte ved distribusjon.

Trygve Slagsvold Vedums kritikk er på sin plass; de som føler at de tilhører eliten, har ingen grunn til å syte. Det er «Den tause majoritet» som nå protesterer. Jeg tillater meg å komme med et lite eksempel:

Denne sommeren har jeg tilbrakt i min barndoms bygd, Balsfjord i Troms. Her møtte jeg to personer som er med på å opprettholde matforsyning og sysselsetting i Norge, Tronn og Anka.

Tronn driver sauegård, han har 65 vinterfôrede sauer (cirka 0,5 årsverk), som i fjor fikk 132 lam. Kjøttet er av ypperste klasse, grunnet god dyrevelferd med beiting i skog og mark. Likevel går regnskapet i minus, for 2020 var beløpet 11.000 kroner.

Anka driver en gård sammen med sin ektemann. De har cirka 45 storfe fordelt på melke- og kjøttproduksjon. Driften utgjør 1,8 årsverk, og inntekten ligger på gjennomsnittet med i underkant av kroner 200.000/årsverk.

Nå har myndighetene pålagt Anka og hennes mann å investere 10–12 millioner kroner i ny driftsbygning for såkalt løsdrift. En slik investering er rett og slett ikke bærekraftig, hverken økonomisk eller miljømessig. Har beslutningstagerne noensinne vært i en bygd på Vestlandet eller i Nord-Norge? Det er ingen store arealer disponible for økt gressproduksjon. De få gjenværende gårdbrukerne kjører bygdene på kryss og tvers for å høste leiejord og nedlagte bruk.

Balsfjord kommune er en flott kommune, hvor landbruk er fundamentet i bosetting og næringsliv. Fjorden er Norges nordligste terskelfjord (Oslofjorden landets sydligste) og kalles for lille Barentshavet grunnet sitt rike biologiske mangfold.

Anka, Tronn og mange andre i by og bygd er i sin fulle rett når de protesterer og krever en annen politikk. Å sette merkelapper på meningsmotstandere er enkelt. Selv Hillary Clinton gikk i den fellen, da hun omtalte sin politiske motstanders støttespillere som «basket of deplorables».

Godt valg!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.