Kan vi stole på at politikere mener det de sier? Eller bør vi legge til grunn at de uttaler det som er formålstjenlig i øyeblikket?
I vinter mente Frps Marius Arion Nilsen i energi- og miljøkomiteen at allmenne hensyn gjør det nødvendig å ta kontroll over eksporten av strøm. Da konsesjonen for strømkabelen til Tyskland ble gitt av Frp-statsråd Trond Lien var omkvedet at: «Muligheten for kraftutveksling med Tyskland og Storbritannia vil gi en bedre utnyttelse av kraftsystemene og bidra til betydelig verdiskaping.»
Frps samferdselsminister Jon Georg Dale uttalte rett før Frp gikk ut av regjeringen at «Ingenting kan lenger stanse E18-prosjektet». Umiddelbart etter fratredelsen gikk han mot å bevilge penger til oppstart av prosjektet.
Kommentatoren Aslak Bonde skriver at med Jens Stoltenbergs forståelse for sammenhengen mellom politikk og økonomi bør han trekke seg fordi det politiske miljøet ikke ønsker ham som statsbanksjef. Men Stoltenbergs forståelse av politikk kan like gjerne tilsi det motsatte. Han kan være sørgelig klar over at opposisjonspolitikeres negative uttalelser er avgitt for å presse regjeringen, ikke fordi de bryr seg om han blir sentralbanksjef.
Blir han tilsatt, er vinduet for å få oppmerksomhet om saken åpent i 14 dager til, så blir det stille.
Stoltenbergs politiske erfaring og kontaktnett gjør ham skikket til å skille mellom politiske interesser og politikerspill. Hans personlige integritet, utviste styrker og vedvarende politiske syn på økonomisk styring og arbeidsfordeling mellom samfunnsinstitusjonene gir trygghet for at Norges Bank under hans ledelse ikke vil bli styrt av politiske signaler hverken fra regjeringen, Stortinget eller Arbeiderpartiet.
Stoltenberg fikk rikspolitikerne våre til å akseptere en handlingsregel som begrenser det politiske handlingsrommet. Han klarte også det knapt noen annen europeisk statssjef har maktet; å redusere offentlige pensjonsforpliktelser. Og det her hvor hva som helst tilsynelatende kan forsvares med at «vi lever i verdens rikeste land». Problemdefinisjonene var som tatt ut av en sentralbanksjefs årstale.
Stoltenberg forsvarte sentralbankens uavhengighet også fra ham selv da han var finans- og statsminister. Det er ingen som helst rimelig fornuftig grunn til å frykte at han ikke vil stå opp for sentralbankens integritet og uavhengighet om han selv sitter som leder av den. Bare de som mener at sentralbanken bør dilte etter politiske signaler, enten det er i pressens offentlighet eller privatsfærens middager, har noe å frykte om Stoltenberg skulle bli sentralbanksjef.
Så får Finansdepartementet vurdere hvilken kandidat som er best til stillingen og regjeringen vise at den har ryggrad til å stå for det(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.