I 20 år har produsenter av brus og øl hatt økonomisk ansvar for at emballasjen ikke skal ende i naturen. Pantesystemet er et eksempel på at produsentene tar ansvar når myndighetene gir de rette rammebetingelsene.

I innlegg av Bente Gansum Daazenko 11. februar og Jaana Røine 20. februar diskuteres produsentansvarets rolle i sirkulærøkonomien. Daazenko ønsker at produsenter må få økonomisk ansvar for avfallet de skaper. Et slikt ansvar har produsenter av drikkevare, i form av en svært høy miljøavgift som legges på alle flasker og bokser som selges i Norge. Avgiften reduseres gradvis i takt med andelen flasker og bokser som samles inn igjen.

Løsningen gjør det lønnsomt for produsentene å sørge for at flasker og bokser samles inn, og har ført til at Norge har en av verdens høyeste innsamlingsandel på drikkevareemballasje.

Miljøavgiften krever dokumentasjon på hvor mye som sendes ut, og hvor mye som samles inn. Det gir oss mulighet til å sette krav til materialene som slippes inn i pantesystemet, og vi kan derfor tilby resirkulert plast og aluminium av høy kvalitet. For pantesystemet gjelder «kvalitet inn - kvalitet ut».

Det gjenstår likevel én utfordring: Det er billigere å kjøpe ny plast enn resirkulert. Dagens avgifter på drikkevareemballasje må legges om, til miljøavgift pluss en avgift som reduseres i takt med andelen resirkulert plast i flaskene. Da blir det lønnsomt for produsentene å velge resirkulert plast istedenfor ny, og vi kan kalle oss et foregangsland innen sirkulærøkonomi.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.