I regjeringens grønne omstillingspakke går 100 millioner kroner til kunnskap og kompetanse som skal bli byggesteiner i en mer sirkulær økonomi. Det vil si et økonomisk system som holder materialer og ferdigvarer lengre i omløp. Vi som brenner for en slik overgang, håper pakken innleder en utvikling der staten stiller opp med enda flere virkemidler.

Sirkulærøkonomien vil krympe CO2-utslipp og redde verden fra råstoffmangel. Kjernen i et slikt system er at redusert råvareforbruk blir en hovedvei til lønnsomhet. Det er altså markedskrefter som skal holde systemet i gang. Men overgangen kommer ikke av seg selv.

Derfor bør politikerne nå vurdere å vise vei slik de gjorde for elbilen, ved å gi avgiftslettelser for bærekraftig forbrukeradferd. Og så heller øke avgiftene for produkter som har stort innslag av nye materialer og som er produsert med ikke-fornybar energi.

Nytenkning vil uansett trengs når Norge i løpet av høsten skal vedta en nasjonal strategi for sirkulær økonomi. Et oppbrudd fra tradisjonell tenkning omkring produksjon og forbruk vil nemlig innebære et totalt systemskifte.

Den sirkulære økonomien blir altomfattende for norsk industri og for forbrukerne. Industrien må omstille seg, både for å kunne konkurrere globalt og fordi vi ellers kan gå tom for kritiske materialer. Folk flest må på sin side velge gode livsløpsstandarder på alle produkter de kjøper.

Eksempelvis vil valg av bil da handle om å kjøpe den som har smartest bruk av materialer. Det vil si den som øker levetiden og senker vedlikeholdsutgiftene, som er tryggest fordi den har beste standard for sikkerhetssystemer, og som er rimeligst fordi den er mer klimavennlig i produksjon og drift.

Men i en sirkulær økonomi trenger ikke alle å eie bil. Effektiv utnyttelse av ressurser er essensen. Både råvareforbruk og klimagassutslipp må reduseres, og da deler vi for eksempel heller på å eie en bil med andre. Dette i stedet for å kjøpe en svært kostbar forbruksgjenstand som står i ro uten å gjøre nytte for seg i størsteparten av sin levetid.

Denne utviklingen ser vi i Norge allerede med bildelingskollektivene som vokser frem i byene.

Slik skal vi endre adferd på alle områder. Innkjøpere vil velge produkter basert på at de er produsert bærekraftig og har lang levetid. Bygg vil settes opp på en slik måte at de kan demonteres og alle bestanddelene gjenbrukes.

Kanskje får vi ordninger der alle overskuddsmaterialer på byggeplasser og i industrien har digitale tagger som gjør at andre aktører kan dra nytte av dem. Kanskje naboen har bruk for en av to-tom-firerne som ikke ble brukt likevel på byggeplassen rett ved?

Vi i Sintef har lenge forberedt denne overgangen i samarbeid med oppdragsgivere i inn- og utland. Vi gjør forskningsprosjekter der skalaen er «hele verden». Våre analyser av verdikjeder, materialstrømmer og utslippsdata viser at kloden kan ha et ti prosent lavere råvareforbruk i 2030 målt mot i dag, og like fullt klare å øke levestandarden i mange land.

På oppdrag for Enova har vi vært involvert i utvikling av et kunnskapsgrunnlag som vil støtte den kommende omstillingen til en mer sirkulær økonomi i Norge.

De sirkulære strategiene vi har undersøkt, viser at endret produksjon og forbruk i Norge kan minske klimagassutslippet her hjemme og i andre land med i alt 6–10 millioner tonn (MT) CO2-ekvivalenter i Norge per år. Et bidrag som monner, sett i lys av at Norges eget årlige totalutslipp er 54 MT.

For å komme dit, må vi forbrukere kjøpe elektroniske forbruksvarer som kan repareres og deles i stedet for å kasseres hvert tredje år. Vi må kjøpe tekstiler og andre forbruksvarer med lang levetid og som kan repareres og deles. Vi må også dele på kjøretøyene våre for persontransport, og disse må leve lenge støttet av en smart og bærekraftig produksjon samt godt vedlikehold.

I tillegg må plast gjenvinnes i større grad, og vi må lære å stille spørsmål til opphav og produksjon ved alt vi kjøper. Reduksjon av matavfall fra produksjon, handel og forbruk, kan alene spare inn opp mot 1,5 av de 10 MT vi bør ha som felles misjon det neste tiåret.

Dette er langt fra uoppnåelig, og ikke ubehagelig. Tvert imot er det grunnlag for å si at det typisk norsk å være sirkulær. Vi kjenner alle noen som reparerer klær. Nøkternhet og gjenbruk har preget manges oppvekst her til lands.

Å returnere til å stille høye krav til kvalitet og varighet, er derfor å komme tilbake til det typisk norske. Politikere som vil hjelpe frem en sirkulær økonomi i Norge, har derfor mye å spille på.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.