Vi er mange som er oppgitte over hvor ofte ting går i stykker. Klærne blir hullete, sykler ruster og teknologien stopper å fungere. I dag kan vi kjøpe nesten hva vi vil, når som helst, hvor som helst, og få det levert på døren. Konsekvensen er en vanvittig sløsing med jordens ressurser.

Vi vet hvorfor det er slik. Det er fordi produsentene tjener penger på å selge oss nye ting. Men trenger det å være sånn? Kan bedrifter tjene penger på noe annet enn å selge oss stadig nye varer?

Sirkulærøkonomi handler om å ta oss vekk fra en måte å organisere økonomien vår på, hvor det er rimelig å kjøpe nytt og dårlig, men dyrt å reparere. Da må gamle forretningsmodeller snus på hodet. For eksempel må bedrifter og forbrukere leie mange av produktene vi i dag eier. Istedenfor å betale for å eie produktene, må vi betale for bruken av dem. Dette skjer allerede:

Signify selger ikke lenger lyspærer til Schiphol flyplass i Amsterdam. Isteden betaler Schiphol for tjenesten lys, og Signify installerer pærer og har ansvaret for at de fungerer. Det betyr at selskapet har interesse av å lage lys som varer så lenge som mulig, og de tar seg av reparasjon og vedlikehold. På den måten har de snudd forretningsmodellen for det 20. århundre på hodet – det lønner seg nå å lage lyspærer av høy kvalitet.

På mange kontor er det ikke lenger bedriften som eier printeren. Printere gikk notorisk ofte i stykker, og mens man ventet på reparatøren stanset produktiviteten i selskapet. Isteden leaser bedriftene nå tjenesten «utskrift», ofte direkte av Canon. Det kunden betaler for er tilstrekkelig vedlikehold og rask reparasjon. Ansvaret for at printeren fungerer er produsenten sitt – og dermed øker varigheten.

Kan vi se for oss det samme med vaskemaskiner og kjøleskap i hjemmet?

Ofte er garantien på kun fem år. Reparasjon etter garantien har gått ut, er rådyrt. Dersom vi heller leaser vaskemaskinen, vet vi at vi får et kvalitetsprodukt. Og ikke minst – når produktet har levd et langt liv, havner det tilbake hos produsenten, som kan lære hvilke deler som slites mest, samt resirkulere og gjenvinne mer effektivt enn hvis det havner på dynga.

Dette er kjernen av sirkulærøkonomi. Det handler om å utvikle nye forretningsmodeller som gjør at det lønner seg å designe produkter av kvalitet.

Det må legges til rette for vedlikehold og reparasjon, og utgåtte materialer må tilbake hos produsenten og kan brukes på nytt. På den måten tar man vare på materialene som hentes ut av jordskorpen så lenge som mulig, og man sikrer at avfall blir omgjort til en fremtidig ressurs.

Regjeringen har vedtatt at Norge skal bli et foregangsland innenfor sirkulærøkonomi. Foreløpig har det vært mest vekt på resirkulering, og her er Norge allerede ganske gode. Gjennom produsentansvarsordningen har de som importerer en rekke produkter til Norge også ansvar for håndteringen etterpå, det er derfor vi kan levere tilbake elektriske produkter, batterier, flasker, glass, metall og papir. Faktisk er det nordmenn som leverer tilbake mest elektriske produkter i hele verden.

Det er ganske imponerende. Dessverre er vi også de som kjøper flest elektriske produkter i verden, per person. Det er ikke like imponerende. Skal Norge bli et foregangsland innenfor sirkulærøkonomi, må regjeringen gjøre noe med den statistikken.

Hvordan kan de gjøre det? Her er noen av våre forslag til tiltak:

  • Innføre en sirkulæravgift. Ved å sikre at bedrifter må betale den faktiske kostnaden ved å bruke nye råvarer, gjør man det lønnsomt for bedrifter å samle inn sine egne utgåtte produkter.
  • Still krav til bruk av resirkulerte råvarer i produksjonen.
  • Innfør obligatorisk merking av antatt levetid på produkter. Forbrukerrådet har foreslått en ny ordning der reklamasjonsfristen kobles til en obligatorisk merking av antatt levetid på produktet. På denne måten må bedriftene konkurrere om å love lengst mulig levetid på produktene.
  • Holdbarhet og tilgang til reservedeler må innarbeides i forbrukerkjøpsloven.
  • Krav til sirkulære løsninger og avfallsreduksjon i alle offentlige anbud, både på kommune-, fylkes- og statsnivå. Det vil skape et stabilt marked for bedrifter som tør å satse.
  • Utvide produsentansvaret. I dag betaler en leverandør av produkter med lav holdbarhet det samme i miljøgebyr som de som investerer i reparerbare produkter med lang levetid. Et utvidet produsentansvar må gi incentiver til lengst mulig levetid av produktene, og legge til rette for reparasjon og materialgjenvinning.
  • Redusert moms på reparasjon og utleie. Det vil bidra til å gjøre disse tjenestene lønnsomme.

Målet er å skape et mer sirkulært marked. Markeder oppstår ikke naturlig, de formes av regelverk og rådende normer og etikk i næringslivet. Det er på tide å skape et marked som fungerer bedre for oss og kloden vår.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.