I DN den 20. februar skriver Jaana Røine at det er et mål å øke bruken av resirkulert plast, kutte bruken av plast og designe for gjenvinning, altså mindre «shit in» og mer «gull ut» slik jeg etterlyste i min kronikk 11. februar. Jeg har lyst til å utfordre Grønt Punkt Norge til å vise vei. Kan de for eksempel differensiere medlemssatsene ut fra kriterier som fremmer sirkularitet – som materialvalg, gjenvinnbarhet, klimaavtrykk – og bruke det som et konkurransefortrinn?
Da kan man belønne produsenter med bærekraftige produkter.
Høyest mulig materialgjenvinning med ressurser i sirkulasjon er et mål de fleste er enige om. Men debatten sporer av når skylapper settes på for å nå EUs prosentmål uten tanke på livsløpstankegang, konsekvensutredninger eller kvalitet i verdikjeder.
Dette har vi erfart gjennom returordninger for dekk, der granulat spres rundt på kunstgressbaner og videre tilføres ulike vannkilder.
Et annet eksempel er «nedbrytbare» bioposer til matavfall, som ved oppkutting finner veien ut i naturen sammen med kompost.
Jeg bekymrer meg ikke så mye for sirkulærøkonomien, slik Jaana Røine henviser til. Sirkulærøkonomi setter kretsløpstankegang og økonomi inn i det samme bildet. La oss si at miljøbevegelsen med kretsløpstankegang er venstre hånd, og finansnæringen er høyre, ja da er tiden inne for å flette fingrene sammen slik at vi oppnår en symbiose mellom miljø og økonomi.
Forretningsmodellene bør fremover gjenspeile dette. Det er det som er nytt og satt sammen i begrepet sirkulærøkonomi.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.