Ellen Behrens, direktør bærekraft i Orkla og leder av styringsgruppen for Forum for sirkulær plastemballasje, og Kari Bunes, direktør i Emballasjeforeningen, skriver at produsenter tar tak i materialvalg når emballasje velges til chips eller bær (innlegg i DN 26. februar). Jeg heier på slike gode initiativer og håper på flere fremover.
De viser til at jeg i min kronikk 11. februar bekymrer meg for de store investeringene i sorteringsanlegg i Norge. Det er feil. Jeg bekymrer meg for at materialgjenvinningsgraden ikke øker til tross for store investeringer i slike anlegg.
Det handler om kvalitet, ikke infrastruktur. Og det handler om ressurser, ikke kun om emballasje.
Skal du kaste en metallsaks, må du kjøre til en gjenvinningsstasjon, mens leverposteiboksen kan du kaste i en iglo på hjørnet eller i et spann ved huset. Hva er logikken i det når metall er en verdifull ressurs som kan gjenvinnes mange ganger?
Svaret er produsentansvarets innretning.
Hver enkelt innbygger i våre kommuner ønsker å bidra til miljøforbedringer ved å sortere plast, glass metall og papir, men da må budskapet om nytten være troverdig. Avsløringer det siste året både i tyske Der Spiegel (januar i fjor) og i DN (september i fjor) viser at tilliten til systemet settes på prøve. Jeg er derfor veldig enig i Behrens og Bunes' oppfordring om samarbeid mellom aktørene i alle deler av verdikjeden, og mellom bransjen og myndighetene.
Svein Kamfjord, KS Bedrift, oppfordret myndighetene i DN 23. februar om å sette ned et utvalg for å se på innretningen av produsentansvaret. La oss håpe de leser DN.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.