Et av Torvik-utvalgets mange ukloke forslag er gjeninnføring av arveskatt. Overraskende støtter et enstemmig utvalg forslaget, med forbehold om en mindre dissens om satsene.
Utvalgets «alibi» er en vag kobling til at provenyet fra arveskatten skal brukes til å «redusere» formuesskatten. Når skal man lære? Et feilgrep fra Skattereformen 2004 var at Høyres finansminister Per-Kristian Foss ikke sto klart på at innføring av utbytteskatt forutsatte opphevelse av formuesskatten. At Høyre og Foss ikke prioriterte dette spørsmålet, har Norge senere lidd under.
Lik flere andre av Torvik-utvalgets forslag, vil arveskatt forsterke utflyttingsproblemet.
Når kan arveskatt bli innført?
En del skatterådgivere antar at det kan skje allerede når høringsrunden er avsluttet.
For den rødgrønne regjeringen vil umiddelbar innføring være en høyrisikosport med tanke på stortingsvalget 2025. En sentral grunn til at arveavgiften ble opphevet fra 2014, var at den var så upopulær. Støre-regjeringen vil med en arveskatt virkelig gjøre alvor av slagordet «Nå er det vanlige folks tur».
Arveskatt vil særlig ramme middelklassen, som i Norge også er den selveiende funksjonær- og arbeiderklassen. Utvalget spår statens inntekter fra arveskatten til syv milliarder kroner, som er en stor økning fra cirka to milliarder kroner i 2013.
Den antatte kraftige skatteskjerpelsen er ikke usannsynlig. Arveskatten vil typisk ramme overføring av familiebolig og hytte. Tidligere var det en folkesport å sette verdiene på slike eiendommer svært lavt. Ofte slapp man unna fordi skattemyndighetene ikke hadde klare referanseverdier.
Nå er bildet annerledes. De aller fleste faste eiendommer har skattemessige verdier lik beregnet omsetningsverdi. Har man en primærbolig som ut fra 25-prosentnormen formuesskattes til 2,5 millioner kroner, kan man glemme å sette verdien ved arveskatten til under ti millioner kroner.
Store verdier eies typisk gjennom aksjer. Her har det i Norge, som i de fleste andre land, vært mulig med tilpasninger som stort sett «går bra», bare rådgiverne har nok tid på seg. Antagelig vil historien gjenta seg: Store formuer unngår stort sett arveskatt. Familieeiendommer rammes.
Utvalget antar at 20.000 personer hvert år vil omfattes av arveskatten. Tar man hensyn til alle øvrige familiemedlemmer som berøres, er det mange velgere. Ser man mange år frem, er det svært mange velgere.
Innfører Støre-regjeringen arveskatt i april i år, kan Høyre og Frp gå til valg med et enkelt budskap: Stem på oss, hold deg i live og ingen arveskatt gjelder fra oktober 2025.
Et stort usikkerhetsmoment med spådommer rundt regjeringen Støre og skatt, er at selv om noe er dumt, så sikrer det ikke mot at det skjer, jf. håndteringen av lakseskatten.
Et mulig måte å tenke om tidspunkt for innføring, er at Arbeiderpartiet er bundet av egne utsagn om at arveskatten ikke skal gjeninnføres denne perioden. Tas denne forsikringen bort før neste stortingsvalg, bør man følge godt med valgnatten september 2025. Ved sosialistisk seier, er da arveskatt sannsynlig.
Det er lite trolig at man gis et varsel om når arveskatt innføres. I stedet kan det ved fremleggelsen av budsjettet for 2026 bli bekjentgjort at arveskatt innføres fra denne dato. Å legge frem et budsjett i oktober 2025 med forslag om arveskatt fra 1. januar 2026, ville sette i gang et skred av overføringer hos store og små over det ganske land: «århundrets julaften».
Torvik-utvalget begrunner sitt forslag om arveskatt med de samme, enkle betraktninger om likhet og rettferdighet de bruker så mange steder i innstillingen. Retorikken er et slags SV-light på autopilot. Man vil motvirke «opphoping av formue i enkeltfamilier». Det er en fremmedgjort og sterkt politisk måte å omtale et typisk offer for arveskatt: En familieeiendom en hel familie er knyttet til, som skal gå videre til barn og barnebarn. Hva er så urettferdig i det?
Arveskattesatsene skal variere mellom seks og 22 prosent. Mange arvinger risikerer å måtte ta opp lån for å overta familieeiendommen. For folk med alminnelige inntekter kan det være et problem, men ikke for de særlig velstående.
Arveskatten er nok et element i Torvik-utvalgets dramatiske heving av boligbeskatningen. Utvalget skal ha reagert negativt på oppmerksomheten rundt boligskattedelen av innstillingen. Hva forventet man?
Utvalgets lange mandat nevner ikke bolig. Likevel foreslår utvalget den sterkeste skjerpelse av skatt på bolig og fritidseiendom Norge har sett på flere tiår. Dette angrepet på den vellykte norske likhets- og trygghetsskapende eierlinjen bør møtes med klar avvisning.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
