For de aller fleste er det lite kjent at norske sparebanker betaler formuesskatt av den delen av kapitalen som kalles samfunnskapital. Hvert år deler sparebankene og sparebankstiftelsene ut flere milliarder kroner til allmennyttige formål. I 2020 ble det gitt støtte fra sparebanker og sparebankstiftelser på mer enn 2,3 milliarder kroner til allmennyttige formål, hvorav om lag 950 millioner fra sparebankene. Det gjør bransjen til en av Norges største bidragsytere til frivillighet, idrett og kultur.
En økning i formuesskatten for upersonlige skattytere vil naturligvis redusere sparebankenes muligheter til å støtte viktige allmennyttige formål over hele landet. Videre vil en slik skatteøkning svekke grunnlaget for å legge til rette for sterke lokal- og regionbanker.
I år er det 200 år siden den første sparebanken ble etablert i Norge. Det markerer en reise igjennom to århundre der sparebankene har spilt en avgjørende rolle for utvikling av næringsliv, lokalsamfunn og vekstkraft i alle landets regioner.
Norske sparebanker representerer en stor del av gruppen som etter skatteloven defineres som såkalt formuesskattepliktige upersonlige skattytere. Dette henger sammen med at mange sparebanker historisk har blitt bygget av lokalsamfunnet som har stilt kapital til rådighet uten å kreve eierskap i retur.
Ved siden av eierandelskapitalen, som er knyttet til egenkapitalbevis, representerer den eierløse samfunnskapitalen en viktig del av sparebankenes samlede finansiering. Det er den eierløse samfunnskapitalen som utgjør sparebankenes formuesskattegrunnlag.
Tall fra Skatteetaten viser at sparebankenes samlede formuesskattekostnad utgjorde om lag 156 millioner kroner i 2020. Økt formuesskattesats for upersonlige skattytere er ventet å gi staten en merinntekt på 180 millioner kroner, der store deler vil bli belastet sparebankene.
Av bankene er det er kun sparebankene som betaler formuesskatt, noe som vil føre til svekket konkurranseevne sammenlignet med resten av banknæringen. I tillegg betaler norske finansforetak finansskatt i form av forhøyet arbeidsgiveravgift og en selskapsskatt som er på 25 prosent, mot 22 prosent for resten av norsk næringsliv. Finansskatten treffer sparebankene hardere ut fra bankenes valg av forretningsmodell og større lokal tilstedeværelse.
Både regjeringen og sparebankene har et felles mål om å bygge sterke lokalsamfunn over hele landet. Økt formuesskatt for norske sparebanker er derfor et skritt i feil retning.
Det er den eierløse samfunnskapitalen som utgjør sparebankenes formuesskattegrunnlag.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.