Nylig møttes OECDs skattedirektører i Chile, ledet av skattedirektør Hans Christian Holte. Temaet var skattlegging av multinasjonale nettselskap, og debatten rundt internasjonalt samarbeid eller nasjonale tiltak har blusset opp igjen.
Skattedirektørens budskap, blant annet i kronikk i DN 21. mars, er at skattlegging av digitale inntekter fordrer nye skatteregler og at disse bør utvikles gjennom internasjonalt skattesamarbeid.
En svakhet ved OECDs skattearbeid er at det ikke omfatter merverdiavgift og omsetningsavgifter. Det er likevel slike tiltak flere land tar i bruk i påvente av det internasjonale arbeidet.
Vår tids største skattefloke er at de nasjonale skattesystemene, og til en viss grad også skatteavtalene mellom land, er innrettet for en tid da skattegrunnlagene kunne identifiseres, måles og lokaliseres. I den digitale økonomien er skattegrunnlagene mobile og immaterielle, og verdiene ligger ikke først og fremst i fysiske eiendeler, men i kundekrets og markeder – kriterier som, ved bruk av tradisjonelle skatteregler, ikke like lett lar seg måle og identifisere i form av substans, fysisk tilhørighet og etablering.
For å tilpasse seg dette skiftet har OECD gjennom sitt såkalte BEPS-prosjekt («Base erosion and profitt shifting») satt i gang et omfattende arbeid for å få landene til å bli enige om felles tiltak for å motvirke uheldig skattekonkurranse og uklare skattegrunnlag. Arbeidet har resultert i flere anbefalinger og tiltak, men spørsmålet om gode modeller og løsninger for beskatning av digitale inntekter er fortsatt uløst.
To utfordringer ved det internasjonale skattearbeidet er at det krever konsensus og at det tar tid. I tillegg er påfølgende nasjonal gjennomføring i de enkelte lands lovgivning vel så krevende.
I påvente av det internasjonale skattearbeidet har flere land satt i gang nasjonale tiltak for å sikre skattefundamentet. Dette gjelder blant annet England, Frankrike, Italia og Spania som alle vurderer å innføre en egen digital omsetningsavgift.
Norge har i likhet med de andre nordiske landene valgt å fokusere på internasjonalt samarbeid og å avvente pågående prosesser i OECD. I mellomtiden taper nasjonale selskap markedsandeler i konkurranse med multinasjonale nettgiganter.
En svakhet ved OECDs BEPS-arbeid er altså at det ikke omfatter merverdiavgift. Det på tross av at det nettopp er varianter av omsetningsavgift de fleste land tyr til som midlertidige tiltak for å beskatte digitale inntekter.
Det er også denne type beskatning mange skatteøkonomer henviser til som det beste alternativet for å fange opp mer flyktige skattegrunnlag. Det er kundegrunnlag og forbruk som er gullstandarden i en verden der fysisk tilstedeværelse, mange ansatte og faste installasjoner blir mindre viktig. Da er det også avgjørende for det internasjonale arbeidets suksess at det favner skattlegging i bred forstand, og at arbeidet avstemmes med andre nasjonale og internasjonale tiltak.
Merverdiavgift og andre omsetningsavgifter bør inngå som element i det internasjonale skattesamarbeidet for å utforme et fremtidig og mer konkurransenøytralt skattesystem.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.