Regjeringens ønske om å få alle kommuner til å bruke ett takstsystem for eiendomsskatt er fornuftig. Men en overgang til Skatteetatens grunnlag vil i vår kommune, Kristiansand, gi mer urettferdig innkreving av eiendomsskatt.

Å få på plass et felles takstsystem for alle kommuner er både rasjonelt og potensielt kostnadsbesparende. Mange millioner i utgifter til lokal taksering vil bli spart. Utfordringen er at Skatteetatens beregninger ikke er gode nok. Derfor kan man ennå ikke gjøre det obligatorisk for kommunene å bruke Skatteetatens satser.

I Kristiansand er Skatteetatens takster for lave i attraktive sentrumsområder, mens skatteregningen ville blitt for høy i utkantene av kommunen.

Om Skatteetatens beregninger bommer ut fra et lignende mønster i resten av Kommune-Norge, kan vi risikere at skattebyrden flyttes fra dem som reelt sett har en høyere verdi på sine boliger til dem som eier boliger med lavere verdi.

SSB-tall fra 2017 estimerte at det ble krevd inn rundt syv milliarder i eiendomsskatt. Det er bra at det gjøres grep nasjonalt og lokalt for å begrense størrelsen på denne skatteregningen. Samtidig er det ikke bare størrelsen på skatteregningen som er viktig, men også at innkrevingen oppleves rettferdig blant innbyggerne. Derfor er det så viktig at grunnlaget vi beregner skatteinnkrevning ut fra, er så nært virkeligheten som mulig.

Analyser fra Kristiansand viser at Skatteetatens tall er for dårlige, og det er liten grunn til å tro at det er bedre andre steder i landet.

I Kristiansand treffer 26 prosent av Skatteetatens boligverdier dårlig, det vil si at de bommer på omsetningsverdien med mer enn 30 prosent. Til sammenligning er tilsvarende tall for kommunens egne skattetakster så lave som 4,3 prosent. Kommunens takster sørger for at folk flest i større grad betaler en riktig skatt ut fra boligens reelle verdi. Dette vet vi fordi eiendomsskattekontoret i Kristiansand har sammenlignet Skatteetatens boligverdier og kommunens eiendomsskattetakster opp mot reelle salg.

En rekke faktorer gjør at Skatteetatens beregninger slår feil ut. Skatteetatens vurderinger fanger ikke opp verdiforskjeller innbyrdes i boligområder som skyldes eksempelvis utsikt, nærhet til sjø osv. Vurderingene tar heller ikke hensyn til andre kvaliteter ved boligeiendommen som anneks, sjøbu og andre småbygg eller uinnredede loft og kjeller.

Videre er Skatteetatens beregninger basert på egenrapportering fra eieren om de primære rommene (P-rom) i boligen som stue, kjøkken, bad, soverom og eventuell gang mellom disse. Sammenligning for Kristiansand mellom P-rom som innrapporteres og de som står i salgsoppgaver, viser at syv prosent rapporterer inn over 15 kvadratmeter for mye, mens 26 prosent rapporterer inn mer enn 15 kvadratmeter for lite. Det svekker kvaliteten på takstene.

Urimelige avvik i Skatteetatens takster finnes ikke bare i Kristiansand. I 2016 kom det frem at eiere av 48 like rekkehus i Oslo fikk skatteregninger som varierte mellom 0 kroner og over 3000 kroner. Begrunnelsen er at ulikhet i innmeldt areal også vil gi ulike skattekrav.

For å opprettholde den høye skatteviljen nordmenn har, er det både viktig og riktig å sørge for at skatteinnkrevingen skjer på et mest mulig solid grunnlag. Et grunnlag som sikrer likebehandling og en skatteregning som står i stil til formuesverdiene. Dette gjelder både for formuesskatt og eiendomsskatt.

En viktig forutsetning for en overgang til et felles takstsystem er en forbedring av Skatteetatens beregninger. Det som bidrar til god kvalitet på kommunens egne takster er at faktaopplysningene om tomt og bygninger hentes fra matrikkelen som holdes daglig à jour, med blant annet data fra byggesaksbehandling. Kommunen besikter hver eiendom og standard, kvalitet og beliggenhet vurderes. Skatteetatens boligverdier blir bedre om fakta om tomt og bygninger hentes fra matrikkelen. Da kan taksten beregnes ut fra alt som finnes av bygg på eiendommen og tomtens størrelse.

Skatteetatens inndeling i soner er det som viser seg å ha størst betydning for svak kvalitet på boligverdiene i Kristiansand. Grundigere analyse av reelle salg må til for å få riktigere soneinndeling. Skatteetaten gjør slike analyser, men hyppighet og nøyaktighet må økes.

Om ikke Skatteetaten endrer sin måte å beregne takster på, vil det både være uklokt og usosialt å innføre ett felles, obligatorisk, takstsystem.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Arthur Buchardt har bygget verdens høyeste hus i tre: – Dette her er ikke for pyser.
03:52
Publisert: