Det regjeringsoppnevnte kraftskatteutvalget har nå lagt frem sin utredning. Utvalget foreslår en rekke endringer i vannkraftbeskatning for å øke verdiskapingen i denne sektoren. Vi mener det er mulig å gjøre kraftkaken større ved å endre noen av skatteingrediensene.

Noen av ingrediensene har åpenbart gått ut på dato.

Over lang tid har en betydelig del av verdiskapingen blitt lagt igjen i lokalsamfunnene. Utvalgets forslag hindrer ikke at man kan oppnå den fordelingen av verdiskapingen som er politisk ønskelig.

Det aller meste av investeringene i vannkraftnæringen ble gjort fra 1950 til 1990, og det kreves store reinvesteringer for å opprettholde produksjonen. Fornybarsamfunnet vil også kreve investeringer i mer fleksibilitet. Rette rammebetingelser for fornybarnæringen er viktig for at naturressursene skal skape så store verdier som mulig. Hovedoppgaven for utvalget har vært å vurdere om vannkraftbeskatningen hindrer at samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak i vannkraftsektoren blir gjennomført.

I vannkraftnæringen er fortjenesten større enn i de fleste andre næringer. Vannkraft er en effektiv måte å lage strøm på og det er et begrenset antall fossefall. Mange er derfor enig i at en stor del av fortjenesten bør tilfalle fellesskapet. Skattetrykket er da også høyere enn i andre næringer. Rundt 60 prosent av resultatet betales inn til stat, kommuner og fylkeskommuner gjennom skatter, konsesjonskraft og konsesjonsavgift.

Skatter og avgifter bør likevel ikke hindre selskapene i å gjennomføre lønnsomme investeringer eller gi selskapene incentiv til å gjennomføre ulønnsomme investeringer.

Skatter som ikke er knyttet til lønnsomhet, såkalte bruttoskatter, har uheldige egenskaper. Konsesjonskraften innebærer at energiselskapene må avgi opp til ti prosent av produksjonen til kommuner og fylker til selvkost. Utvalget mener dette er den mest uheldige ordningen og at den bør avvikles. Ordningen ble innført i 1909 for å bidra til at lokalsamfunnene der vannkraften ble bygget ut fikk elektrisitet. Konsesjonskraft utgjorde i fjor rundt 2,7 milliarder kroner i inntekter fordelt mellom kommuner og fylker.

Per Sanderud
Per Sanderud (Foto: x)

Også konsesjonsavgifter og eiendomsskatten er såkalte bruttoskatter som kan hindre gjennomføring av lønnsomme investeringer.

Naturressursskatten omfordeler grunnrente fra staten til kommuner og fylkeskommuner. Gjennom naturressursskatten, inntektssystemet for kommunene og andre overføringsordninger kan en oppnå den fordelingen av skatteinntektene som er politisk ønskelig.

Vannkraftnæringen har, som andre næringer, en selskapsskatt på 22 prosent. I tillegg er kraftverk ilagt en grunnrenteskatt på 37 prosent. Grunnrenteskatten skal utformes slik at den ikke påvirker investorenes vilje til å investere. Skatten tar en del av kaken uten å skulle påvirke avkastningen i det kakestykket som selskapet sitter igjen med. Den relative avkastningen målt før og etter grunnrenteskatt skal være den samme.

Næringen hevder dagens grunnrenteskatt ikke virker slik. Utvalget mener at grunnrenteskatt er en hensiktsmessig skatteform og at den bør videreføres for vannkraft. Tilleggsfradraget (friinntekten) som skal bidra til at grunnrenteskatten gir korrekte investeringsincentiv, bør tilsvare en risikofri rente. Medlemmene i utvalget er delt i synet på hvordan denne risikofrie friinntektsrenten bør fastsettes.

Kraftverk under ti megawatt (MVA) er unntatt grunnrenteskatt. Det skaper sterke incentiv til å nedjustere effekten til like under grensen. Dermed taper vi lønnsom kraftproduksjon samtidig som skatteinntektene reduseres. Utvalget kan ikke se at det er grunnlag for denne særbehandlingen og foreslår at grensen reduseres til 1,5 MVA. Kostnadsmessig puster vindkraft nye vannkraftanlegg i nakken. Så langt har vindkraftnæringen vært avhengig av subsidier, og det har ikke vært store overskudd å beskatte. I relativt nær fremtid kan også denne næringen få høy lønnsomhet uten støtteordninger.

Utvalget foreslår derfor at det gjøres en vurdering av om det bør innføres grunnrenteskatt og naturressursskatt for vindkraftverk.

Norsk vannkrafthistorie er lang og stolt. Den har bidratt til stor verdiskaping i bygd og by. Ved god forvaltning av naturressursene vann og vind vil våre fornybare energikilder være viktige også i lang tid fremover.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.