Vi har fått en ny form for flyktningstrøm – ut av Norge. De rike forlater landet i økende tempo. Mange stempler denne form for utflytting som illojal overfor det velferdssamfunn vi har utviklet. Det er bred enighet om at de rike bør betale sin del av regningen.
De som flykter, er nok som de fleste av oss glade i Norge. Samtidig opplever de nå et skattetrykk som ikke lenger er akseptabelt. Derfor tar de det tunge valget å reise fra hjemsted, familie og venner.
De fleste rike har utviklet vellykkede bedrifter og gjennom dette skapt både arbeidsplasser og skatteinntekter. Store formuer skapes imidlertid ofte over relativt korte perioder. Forretningsideer blir til vellykkede bedrifter med sterk vekst i omsetning og resultater, inntil bedriftene modnes. Deretter skal formuen som er skapt, forvaltes over generasjoner.
Privat kapital beskattes dels gjennom skatt på utbytter og dels gjennom formuesskatt. At de rike flytter fordi utbyttebeskatningen økes noen få prosentpoeng og formuesskatten økes med et par desimaler, virker underlig for mange.
Når man skal vurdere skattenivået vi i dag har på private formuer, er det nødvendig å ha en oppfatning av hva som er et realistisk langsiktig resultat av formuesforvaltning. Først da kan vi måle samlet beskatning som andel av de resultater formuesforvaltningen skaper, slik vi gjør når vi måler skatt på lønnsinntekt mot lønnsinntektene.
Formuesskatten som belastes er uavhengig av resultatene av formuesforvaltningen. Derfor blir samlet beskatning målt som andel av resultatet, avhengig av hvilken avkastning som kan forventes på kapitalen som forvaltes.
Anslag over fremtidig kapitalavkastning er forbundet med usikkerhet, men vi har en god indikator i rammene som gjelder for statsbudsjettet. For å unngå at vår generasjon bruker for mye av Oljefondet er den såkalte handlingsregelen etablert. Handlingsregelen sier at vi i statsbudsjettet årlig kan benytte forventet langsiktig realavkastning fra Oljefondet. Denne er anslått til tre prosent årlig. Om handlingsregelen følges, forventes det at realverdien av Oljefondet opprettholdes for kommende generasjoner.
Det er naturlig å forvente at Oljefondet oppnår en avkastning som er konkurransedyktig med forvaltning av private formuer. Det betyr at også private kapitaleiere bør begrense årlige utbytter til i størrelsesorden tre prosent av formuen om ikke realverdien systematisk skal reduseres år for år.
De foreslåtte skattesatser for utbytte og formue for 2023 betyr at et utbytte på tre prosent av formuesverdien får en samlet beskatning på omtrent 60 prosent. Går vi noen år tilbake var tilsvarende skattesats i underkant av 50 prosent.
Skatteøkningen fra 50 prosent til 60 prosent har hatt konsekvenser for utflyttingen. Det skjer med andre ord noe når skatten blir over 50 prosent av forventet avkastning.
Slik situasjonen er nå, tappes Norge for privat kapital. Det er ingen tjent med.
Det er heldigvis bred politisk enighet om handlingsregelen. Ansvarlige politikere bør forhandle frem en tilsvarende enighet om skatt på utbytter og formue der den samlede skattebelastningen ikke overstiger 50 prosent av forventet avkastning.
Om vi ikke lykkes med det, tror jeg dessverre vi bare har sett starten på privat kapitalflukt fra Norge.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.