Mange har gitt opp troen på lettelser i formuesskatten. Men Kjell Inge Røkkes flytting viser at skadene er for store, ikke minst i nedgangstider.
Ingen kan vite at Røkke flytter grunnet formuesskatten. Tallenes tale er likevel tydelig. I 2020 hadde Røkke ifølge mediene en skattepliktig formue på 19,6 milliarder kroner. For 2022 er formuen trolig større, kanskje 25 milliarder. Ved å melde flytting nå før utgangen av året kan Røkke spare 275 millioner kroner i formuesskatt – 753.000 kroner per dag eller 31.000 kroner per time.
Egentlig er tallet langt høyere. For å betale formuesskatten, må Røkke motta utbytte. For å finansiere en formuesskatt på 275 millioner kroner, kan det bli nær 150 millioner kroner i utbytteskatt, til sammen mer enn 425 millioner kroner. Hvis Røkke måtte øke overskuddet og dermed skatten i selskapene for å muliggjøre utbytte, blir det enda verre.
De rødgrønne har varslet ytterligere skjerpelser for neste år. Røkke kan ha hørt dem.
Mange stortingsrepresentanter forstår neppe formuesskatten. Ifølge Klassekampen og Finansavisen betalte i 2019 bare 63 av 169 stortingsrepresentanter formuesskatt, altså under 40 prosent. For enkelte politikere kan kanskje satsen på 1,1 prosent i formuesskatt virke lav. Si det til Røkke.
Norge er ikke bare omtrent det eneste land i verden som har formuesskatt. For større verdiskapere lik Røkke kan den være verdens hardeste.
Også Sveits har formuesskatt, men helt annerledes og for store formuer uendelig lavere enn i Norge.
Verst er at formuesskatten skiller mellom utlendinger som slipper, og norske bedriftseiere som må betale. Det er et tåpelig skattesystem når Røkke ved å ta flyet til Sveits kan eliminere norsk formuesskatt.
Våre naboland og senest et stort, skatteivrig land som Frankrike fjernet skatten for å stoppe utflytting.
Ordførere i distriktene vet at det er bedre med norske enn utenlandske, multinasjonale bedriftseiere.
Noen av verdens beste shippingfolk har flyttet fra Norge grunnet formuesskatten, likeså finansfolk og dyktige verdiskapere. De som vil løse problemet ved å sette opp flere skattemessige hindre for flytting, vil bare gjøre vondt verre ved å presse ut gründere før.
I Norge har en allianse mellom medier og politikerne bidratt til at utflyttingen skjer skjult. Bedriftseiere søker råd om utflytting, men understreker diskresjon. Lynsjemobben mot Bjørn Dæhlie har skremt. Røkke gjør det mer anstendig å flytte grunnet formuesskatt.
I mange land som tidligere hadde formuesskatt, har det vært vanlig med fritak eller store unntak for bedriftsformuer, og moderate, til dels veldig lave verdsettelser.
Det er feil når høyre- og venstresiden i Norge sier at regjeringene Solberg gjennomførte store lettelser i formuesskatten. Satsene gikk noe ned, verdsettelsene av fast eiendom drastisk opp; for mange ble det ikke særlig bedre.
En systematisk feil er at formuer settes til omsetningsverdien uten fradrag for latent skatt. Dermed skattlegges man for verdier som delvis er statens, ikke ens egne.
Inntektsskatt får man ikke uten inntekter til å betale den med. Til forskjell fra det som har vært vanlig i land med formuesskatt, opphevet Norge maksimalgrensen for samlet skatt. Formuesskatt må betales selv om den utgjør mange ganger skattepliktig inntekt. Med et fornuftig maksimumstak for total skatt kunne Røkke fått kontroll på formuesskatten.
En hard likhetsdebatt har gjort oss blinde. Statsministeren sa til Aftenposten: «Ulikhet er gift for samholdet i samfunnet.» Men absolutt likhet krever et redselsfullt diktatur. Utflytting av dem som virkelig får det til, er ikke renselse, men tapping av talent.
Likhetsfanatikerne burde rope hurra når Røkke flytter. Med en person med 25 milliarder kroner i skattepliktig formue ute av Norge, er alle gjenværende 5000 kroner likere. Samtidig er vi alle fattigere. Et land blir ikke bedre av at flinke folk reiser, jf. Russland.
Dagens politiske klima tiljubler slagord som: Ta fra de «rike» eller «kapitalistene». Mindre retorisk betyr det å gjøre livet vanskeligere for «bedriftseiere», «investorer», «verdiskapere» og «gründere» – og nå Røkke.
Selv for Røkke kan flere hundre millioner være penger; for Norges skatteinntekter er det en bagatell. Det er lite i forhold til alle de skatteinntekter fra bedrifter og ansatte Røkkes verdiskaping bidrar til.
Vanlige folks skatter finansierer velferdsstaten: inntektsskatt, arbeidsgiveravgift, trygdeavgifter og moms (pluss oljeskatten). Fokuset på formuesskatten bygger på bløffen om at regningen alltid kan sendes videre til de «andre», de «rike».
Med et fornuftig maksimumstak for total skatt kunne Røkke fått kontroll på formuesskatten
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.