Torsdag la Ap fram sitt alternative budsjett. På menyen stod blant annet økt formuesskatt. I et skarpt innlegg 13. november hevder Kristin Clemet og Mathilde Fasting i Civita at partiet forskjellsbehandler norske og utenlandske eiere og gir mindre forutsigbarhet for de førstnevnte.
Først: Civitas analyse om at formuesskatt er en skatt på norsk eierskap som vil føre til utflagging, er svak. Formuesskatt er ikke en skatt på bedrifter, men på mennesker med formuer. En norsk investor betaler formuesskatt på formuen plassert i et selskap, men sparer ingenting på å selge andeler i selskapet. Dette fordi formuesskatten følger formuen. Det er derfor lite sannsynlig at skatten påvirker viljen til å investere i norsk næringsliv. Norske formuende vil plassere formuen sin avkastningen er høyest. Formuesskatten reduserer det man sitter igjen med uansett hvor formuen plasseres.
Videre: «Arbeidende kapital» er et fiktivt begrep. Som flere økonomiske fagmiljøer har pekt på, arbeider all kapital. Det regjeringen har gjort er å innføre en generell aksjerabatt. Det er riktig at det først skjedde etter harde forhandlinger i skatteforliket i 2016, der flere partier var med. Siden den gang har regjeringen imidlertid brutt forliket ved å ytterligere redusere både aksjerabatten og satsen på formuesskatten. Ønsker Civita stabile vilkår for norske formuende og bedrifter bør de be regjeringen om å holde seg til enigheten man faktisk fikk til i skatteforliket.
Til slutt: Civita har rett i at vi lever i spesielle tider. Heldigvis stiller staten opp. Ved direkte støtteordninger, men også med utsatt skatt. Muligheten til å søke utsatt formuesskatt har eksistert i flere år. Forsvinnende få har søkt. Det er ikke så merkelig. Formuesskatten treffer eierne med de mest solide bedriftene. De som nå står på randen av konkurs, er eiere av bedrifter med lav egenkapital. Formuesskatt er dermed den siste skatten man burde prioritere kutt, i som følge av korona. Om noe bør Civita være fornøyd med at Ap beholder selskapsskatten på dagens nivå, med korona som en del av begrunnelsen, på tross av at regjeringen også her har brutt enigheten i skatteforliket.
Norge skårer høyt i rangeringer over hvor det er godt å drive næringsvirksomhet, til tross for et relativt høyt skattenivå. Forutsigbarheten og tryggheten ved et samfunn med høy tillit og små forskjeller har langt større betydning for både investorer og næringsliv enn noen kroner i økt formuesskatt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.