Undertegnede var statssekretærer i Finansdepartementet fra 2013 til 2018, og tjenestegjorde under regjeringen Solberg. Den gjennomførte en betydelig omlegging til mer rettferdig formuesskatt: Mer riktige verdsettelser, lavere satser og færre muligheter til omgåelse.
Under regjeringen Solberg ble formuesskattesatsen redusert fra 1,1 prosent i 2013 til 0,85 prosent i 2021. Samtidig fikk aksjeformuer redusert verdsettelse til 55 prosent. Men innenfor aksjeformuene, og spesielt næringseiendom, ble det også riktigere verdsettelse og færre omgåelsesmuligheter.
I 2013 var næringseiendom verdsatt til 50 prosent av anslått markedsverdi, mens tilhørende gjeld ble verdsatt til 100 prosent. Med normal belåning av en næringseiendom kunne formuesverdien bli liten eller null.
Med Solberg-regjeringens verdsettelsesregler ble både næringseiendom og tilhørende gjeld verdsatt til 55 prosent. Eiendommen ble fortsatt forsiktig verdsatt, men gjeldsfradraget ble redusert.
Formuesskatten ble riktigere og mer rettferdig – og for mange økte den. Slike økninger på langsiktige aktiva bør ikke skje for fort.
De som har sterkest rygg skal bære den tyngste børen. Vi mener at det var riktig å fjerne muligheten til å unngå formuesskatt gjennom gjeldsopptak. Men effekten har vært undervurdert i provenyberegningene som Finansdepartementet gjennomførte underveis og i etterkant. Vi har dermed ikke redusert formuesskattebelastningen for næringslivet så mye som regjeringen Solberg ønsket. Det sto fortsatt arbeid igjen.
SVs Kari Elisabeth Kaski har i to innlegg i DN hevdet at formuesskatten er lavere i 2023 enn den var i 2013. Hun baserer seg på et budsjettsvar fra Finansdepartementet, uten å ta hensyn til forutsetningene: «Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i adferden som følge av endringer i skattereglene.»
Det er vel nettopp det hele debatten om utflyttinger til Sveits handler om: Skattyterne tilpasser seg. Under Stoltenberg tilpasset noen seg ved å trylle bort ligningsformue gjennom gjeldsopptak. Under Støre tilpasser noen seg ved å flytte.
Finansdepartementets modeller tar ikke hensyn til noen av delene.
Regjeringen Støre har i løpet av to statsbudsjetter gjennomført tidenes skatteskjerpelse, og den overgår selv Rødts krav før valget. Den har også skjerpet formuesbeskatningen til et høyere nivå enn under Stoltenberg i 2013.
Rødgrønne politikere peker på at den formelle satsen nå er på samme nivå som i 2013 (1,1 prosent), og at aksjer nå verdsettes til 80 prosent, mot 100 prosent i 2013. Men fordi også gjeld verdsettes til 80 prosent, mens verdsettelse av næringseiendom er økt fra 50 prosent til 80 prosent, er den samlede formuesskattebelastningen høyere.
Å eie bedrifter er ingen luksus. Det er bare flaut å se noen late som om formuesskatt på næringsvirksomhet ikke over tid må betales gjennom uttak fra den samme virksomheten. For å betale 100.000 kroner i formuesskatt må man ta ut mer enn 160.000 kroner fra selskapet. Når norske eiere alene må svare formuesskatt, og utbytteskatten er økt kraftig, tynger det bedriften mer enn før å ha norske eiere.
At norske milliardærer velger å flytte til Sveits, gir i første omgang et tap for statens og kommunenes skatteinntekter. I neste omgang vil investeringsprosjekter i norske lokalsamfunn mangler lokale investorer. Vi vil hverken være fakkelbærere for skatteplanleggere i Sveits eller støtte venstresidens beskjed om at bedriftseiere bør ryke og reise. For vi vet godt hvem som må betale skatteinntektene som blir borte gjennom utflytting og lavere investeringer i Norge.
Forsøkene på å si at rammebetingelsene for skattepolitikken er «sjeldent forutsigbare» lar vi i denne omgang ligge. Tross alt får for eksempel havbruksnæringen alt før utgangen av juni vite hvilken skatt de har måttet betale siden januar. Kanskje blir til og med den nye, progressive selskapsskattesatsen «bare» 259 prosent, og ikke 281 prosent, av det den var før.
Eller, «litt mer» og «næringsvennlig», som det heter i regjeringsterminologi.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.