Mathilde Fasting og Kristin Clemet fra Civita prøver iherdig i DN 22. mars å forvirre debatten. De påstår feilaktig at regjeringens formuesskatt har økt skattenivået kraftig i Norge.
Selv etter flere forsøk fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski og forsker Kristoffer Berg, er det altså umulig for Civita å skjønne at skattene ikke har økt dramatisk.
For det første er beskatningen av kapital og formue langt lavere i Norge enn snittet i OECD-land, og på ingen måte «historisk høyt». I 2013 utgjorde skatt på kapitalbeholdning 1,1 prosent av bnp i Norge og i snitt 1,7 prosent av bnp i OECD-land. I 2020 var dette henholdsvis 1,3 prosent og 1,9 prosent.
Med sterk bnp-vekst, er det ingen grunn til å tro at dette har endret seg merkverdig til tross for økt skatt på sekundærbolig, primærboliger verdt over ti millioner kroner og næringseiendom.
Den dramatikken Fasting og Clemet prøver å skape, må egentlig rettes mot Høyre, som hensynsløst kuttet skattene for de aller rikeste på slutten av regjeringsperioden sin.
Finansformue utgjør 80 prosent av formuen til den rikeste tusendelen i Norge. Med en historisk lav effektiv formuesskatt på aksjer på 0,47 prosent i 2021, blir enhver rettferdig økning en anledning for Civita-koret til å rope.
Men i 2015 og 2017, da Erna Solberg styrte, var den effektive formuesskattesatsen for aksjer henholdsvis 0,85 og 0,77 prosent. I dag er den 0,88 prosent. Det er ingen dramatisk forskjell. I 2013 var den 1,1 prosent, noe høyere enn i dag.
For det andre påstår Fasting og Clemet at Arbeiderparti-Senterparti-regjeringen har «langt på vei doblet eierbeskatningen». De nekter å erkjenne at skatteinntektene fra utbytteskatten og formuesskatten er økt med 15 milliarder, og ikke 25 milliarder, slik de hevder.
Plutselig mener Civita at «statiske og usikre provenyberegninger fra Finansdepartementet har begrenset verdi». De ideologiske skylappene er uvanlig sterke.
Civita burde vite at å vise til skatteinntekter, altså telleren, uten å ta med grunnlaget, nevneren, gir et helt feil bilde. Vi sier jo ikke at «inntektsskatten øker» hvis flere kommer i jobb og skattegrunnlaget øker som følge av at flere tjener godt, selv om det i kroner og øre betyr mer skatt.
Hovedgrunnen til at inntektene fra formuesskatten til staten er økt fra 2013 er at formuene er økt i perioden. Kaski viser til tall fra magasinet Kapital, men vi kan like godt bruke SSB-tall som viser at nettoformuen til de én prosent rikeste husholdningene i Norge i snitt økte med 142 prosent, fra 38 millioner til 86 millioner, i løpet av Erna Solbergs regjeringsperiode.
Fordi Finansdepartementet, som tydeligvis ikke hadde noen problemer i de åtte årene Høyre styrte, nå har beregnet noe Civita ikke liker, nekter Fasting og Clemet å forholde seg til at med lik sats, bunnfradrag og verdsetting av formuesobjekter som i 2013, ville skatteinntektene fra formuesskatten vært 1,75 milliarder kroner høyere enn regjeringens forslag for 2023.
Civita skriver også mye feil om uforutsigbarhet i skattepolitikken. Sannheten er at det per mars 2023 er sjeldent forutsigbare rammebetingelser på skatt i Norge. Aldri før har vel en statsminister og en finansminister uttrykt så tydelig at det ikke blir store endringer i skattepolitikken fremover, som de gjorde i forkant av regjeringens budsjettkonferanse nylig.
Endringer som er gjort i skattepolitikken siden stortingsvalget i 2021 er i stor grad i tråd med lenge varslet politikk, som for eksempel å øke verdsettelsen av aksjer og næringseiendom til 80 prosent og øke bunnfradraget, slik at færre betaler formuesskatt enn tidligere.
Ellers er det verdt å minne om at Høyre stemte også for 80 prosent av de endringene regjeringen foreslo i 2023, uten at vi ser Civita rette pekefingeren mot dem.
Vi må snakke mer om skatt. Men Civita og andre må snakke sant når vi først har folks oppmerksomhet. Både om skatt, og om de politiske konsekvensene lavere skatt gir for ulikhet, velferdsgoder, og tillit i samfunnet.
I motsetning til Civita, bryr Arbeiderpartiet seg mer om en trygg ankomst for ekte flyktninger fra Ukraina enn å være fakkelbærere for skatteplanleggerne i Sveits.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.