Adventstiden er her, og julebordsesongen skulle ha vært i full gang. Det skulle vært fest og slepne glass. For utelivsnæringen, reiselivsbransjen og en rekke andre bedrifter er det svarte natta. Mange bedrifter har ikke annet valg enn å permittere de ansatte og holde stengt. Inntektene strupes, men mye av kostnadene er der fortsatt.

De fleste som driver næring, vet at man kan komme inn i en bølgedal. For noen er det ikke bare en bølgedal; banken forlanger raskere og høyere avdrag, og mangelen på inntekter og likviditet gjør at oppbud til slutt er eneste mulighet.

Etter finanskrisen var det mange formuer som skiftet hender. Koronakrisen vil medføre det samme. Forskjellen er at det denne gangen er kombinasjonen av statens restriksjoner, vilkårene i kompensasjonsordningen og løpende kostnader og skatteforpliktelser som kan dytte bedriftene over ende.

Bettina Banoun
Bettina Banoun (Foto: Fartein Rudjord)

Det er viktigere enn noen gang med en stabil og forutberegnelig næringspolitikk som støtter bedriftene og skaper vekst og sysselsetting.

Kompensasjonsordningen med tilskudd til en andel av faste utgifter veier ikke i nærheten opp for inntektstapene. I tillegg slår kompensasjonsordningen hånden av selskaper som hadde underskudd i 2019. De som har mest behov for støtte og som rammes hardes av inntektsbortfallet, nektes hjelp med en slik drakonisk regel.

Verst er det for bedriftene som går konkurs. Ekstra vondt må det være når de som mister livsgrunnlaget, blir møtt med flegmatiske kommentarer om at hotellene, restaurantene og flyene fortsatt finnes og derfor vil gjenoppstå med nye eiere.

Særlig bittert må det være for dem som bukker under som følge av skatte- og avgiftsgjeld. Staten skal ha sitt selv om inntektsgrunnlaget forsvinner som følge av myndighetspålagte restriksjoner.

Noen burde regne på hva aksjonærene i Norwegian har betalt i formuesskatt på nå forduftede verdier.

Det mange ansatte ikke forstår og flere politikere og journalister ikke ønsker å forstå når de leser skattelistene, er at selv i vanskelige perioder hvor bedriftene har permittert ansatte, bevilger eierne seg «store» utbytter. Hva gjør det med dugnadsånden og solidariteten?

Faktum er at årlige utbytter eller kapitalnedsettelser fremtvinges av staten, ved at eierne løpende må betale formuesskatt uavhengig av om selskapene går med overskudd eller ei. Skatten rammer ekstra hardt nå som renten er lav og selskapene går med underskudd. Fordi skatten er lagt på eierne og ikke selskapet, må aksjonærene også betale 31,7 prosent utbytteskatt for å dekke formuesskatten.

Selskapene blir tappet for kapital når de trenger kapitalen som mest.

Desto mer spesielt er det at enkelte partier ønsker å innføre utbyttenekt som vilkår for kompensasjon. I Danmark og andre land uten formuesskatt kan utbytteforbud være forståelig, men ikke i Norge, hvor staten er skyld i at selskapene må utdele utbytte så eierne kan betale kemneren.

Det er den samlede skatten som påvirker hvor mye som kan investeres i privateide bedrifter. Når opposisjonen varsler økt utbytteskatt og en dobling eller tredobling av formuesskatten for arbeidende kapital, og i tillegg sier at de vil se nærmere på fritaksmodellen, vil dette være en markant forverring av vilkårene for norsk næringsliv. Da kan det være grunn til å minne om at den samlede beskatningen allerede er betraktelig skjerpet.

På 1990-tallet ble det gitt 70 prosent formuesskatterabatt for ikke-børsnoterte aksjer, og næringseiendom var lavt verdsatt. Da var det heller ikke utbytteskatt, og samlet beskatning av selskap og aksjonær var 28 prosent, sammenlignet med dagens 46,7 prosent. I tillegg var det en skattebegrensningsregel – støttet av Senterpartiet – som ga et tak for hvor stor del av den totale inntekten som skattyter var forpliktet til å betale i inntekts- og formuesskatt.

Senere kuttet de rødgrønne skattebegrensningsregelen og fjernet aksjerabatten, og et bredt stortingsflertall jekket opp formuesskattegrunnlaget og innførte utbytteskatt. Selv om de blågule har redusert formuesskattesatsen og økt verdsettelsesrabatten, har formuesskatteprovenyet steget jevnt og trutt de siste år ved at metoden for verdsettelse av eiendelene, særlig næringseiendom, er skjerpet.

Neste års formuesskatterabatt på arbeidende kapital på 45 prosent er fortsatt langt under den tidligere rabatten på 70 prosent, og det finnes ikke lenger noe tak eller skattebegrensningsregel. Civita har beregnet at eierbeskatningen er seksdoblet fra 2006.

Kombinasjonen av selskapsskatt, utbytteskatt og formuesskatt, medfører trippelbeskatning av privat næringsvirksomhet:

  • Først beskattes selskapet med 22 prosent selskapsskatt.
  • Dernest beskattes den personlige aksjonæren med inntil 31,7 prosent av utbytte; også for den delen som aksjonæren må ta ut bare for å dekke formuesskatten.
  • Til sist må aksjonæren betale formuesskatt.

Når eiere av bedrifter som ikke tjener penger må betale både formuesskatt og 31,7 prosent utbytteskatt bare for å dekke formuesskatten, sier det seg selv at det er særdeles tyngende.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.