Finansminister Trygve Slagsvold Vedum la mandag formiddag frem regjeringens forslag til tilleggsproposisjonen, altså forslag til endringer i den avgåtte regjeringens statsbudsjett. Dessverre legges det opp til en målrettet svekkelse av næringslivet i distriktene, gjennom en sterk økning i formuesskatten – en skatt som utenlandskeide bedrifter ikke rammes av.

Simone Møkster
Simone Møkster

At regjeringen ønsker at de med store formuer skal bidra mer til fellesskapet, er et politisk standpunkt vi har respekt for. Men det bør gjøres på klokest mulig vis.

Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet sluttet seg i skatteforliket i 2016 til forståelsen av at det er forskjell på typer formue. Noe av det er arbeidende kapital, altså verdier som i praksis ligger i bedrifter og bidrar til investeringer som lar bedriftene vokse, og dermed skape flere arbeidsplasser. Andre ting er privat formue, for eksempel bankinnskudd, hus, hytte og annet.

Det er altså mulig å skille mellom privat rikdom og verdier som er låst i bedriftene

Vårt anliggende er ikke det totale skattenivået, men de negative virkningene av akkurat denne skatteøkningen. For vår del kunne regjeringen gjerne vurdert andre skattegrep som ga økte inntekter til fellesskapet. Men det mest rettferdige, og minst skadelige, ville vært en skatteøkning, eller ny skatt for den saks skyld, som slår likt ut for privateide, utenlandskeide og statlig eide selskaper.

Økt skatt på arbeidende kapital betales kun av norske private eiere, og er derfor det mest urettferdige og mest skadelige. Formuesskatten er en gave til utenlandske investorer.

Hvis formuesskatt er så viktig – som noen politikere hevder – må den innrettes slik at det bærende og skapende familie- og private eierskapet i norsk næringsliv ikke kommer dårligere ut enn utenlandske eiere, statlige og kommunale eiere, og pensjonsfond.

Family Business Norway er en uavhengig forening av og for familieeide bedrifter. For våre medlemsbedrifter er verdiskaping langt mer enn bare lønnsomhet.

Kjennetegnene ved familieeierskap er konsentrert eierskap på få aksjonærer, aktive og synlige eiere med et langsiktig perspektiv. Mens børsnoterte selskaper planlegger i kvartaler, planlegger familiebedriftene i generasjoner.

For å forstå hvorfor regjeringens forslag til en sterk skatteøkning for norske, private eiere er så skadelig, må man også forstå hva som kjennetegner norsk næringsliv. Hele 70 prosent av alle private bedrifter i Norge er familieeide.

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen «Privat eierskap er utgangspunktet for norsk næringsliv. Norske bedrifter skal ha gode, forutsigbare og stabile rammevilkår som legger til rette for private investeringer og videre vekst.» Om man skal lykkes med dette målet, må næringspolitikk ses i sammenheng med skatte- og avgiftspolitikken.

Skatteendringene som finansminister Trygve Slagsvold Vedum presenterer i regjeringens forslag, trekker ikke i riktig retning:

  • Satsen i formuesskatten økes fra 0,85 prosent til 0,95 prosent. Det er en økning på mer enn ti prosent.
  • Verdsettelse på arbeidende kapital endres fra 45 prosent til 65 prosent. Det er en skjerpelse på mer enn 40 prosent.
  • I tillegg øker utbytteskatten betraktelig, gjennom at oppjusteringsfaktoren settes fra 1,44 til 1,6.

Summen utgjør en cocktail som medfører en betydelig skatteskjerpelse for familieeide bedrifter, siden mange eierfamilier har tilnærmet alle sine verdier i familiebedriften og må ta ut utbytte fra bedriften for å dekke disse eierkostnadene.

I tillegg til at det rammer én bestemt del av næringslivet hardere, har det også en klart uheldig distriktsdimensjon. Siden skatten er knyttet direkte til eierskap, betyr det at den rammer hardest der innslaget av utenlandsk og statlig eierskap i næringslivet er minst, og privat eierskap størst: Nemlig i distriktene.

Mener regjeringen alvor med at den vil skape grunnlag for gode liv over hele landet, så trenger vi også arbeidsplasser i privat næringsliv i hele landet. Det må den legge til rette for gjennom rettferdige konkurransevilkår.

Etter at Trygve Slagsvold Vedum i flere år har snakket varmt om privat norsk eierskap, og om behovet for økte investeringer i norske bedrifter som produserer varer og tjenester, så legger han altså frem et forslag til skatteøkninger som sørger for at private, norske eiere får mindre penger å investere i vekst, utvikling og nye arbeidsplasser.

Når Vedum møter seg selv i døren, er det fare for at han ikke kjenner seg selv igjen.

… mange eierfamilier har tilnærmet alle sine verdier i familiebedriften og må ta ut utbytte fra bedriften for å dekke disse eierkostnadene

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.