Hva er egentlig virkningene av formuesskatt for sysselsetting i små og mellomstore, familieeide foretak?
Dette spørsmålet fikk vi i oppdrag å svare på for Nærings- og fiskeridepartementet. For å gjøre dette har vi benyttet registerdata hvor vi kan koble eiere med foretak, beregne skattebyrde med ulike regelsett og følge sysselsettingen i disse foretakene.
Vårt hovedfunn er at formuesskatten faktisk øker sysselsettingen i disse foretakene – litt. Om skattereglene endres slik at eieren må betale én krone mer i formuesskatt finner vi at foretakets lønnsutgifter øker med cirka 30 øre.
Hva mener vi med familieeide foretak?
Vi har valgt å studere foretak med 1–100 sysselsatte årsverk og positiv omsetning hvor én person eller ett ektepar er majoritetseier, altså eier minst 50 prosent av foretaket. Vi avgrenser analysen til majoritetseide foretak fordi formuesskatten tross alt er en skatt på personer, ikke bedrifter.
Når formuesskatten likevel skal få konsekvenser for foretaket, må det være fordi eieren har stor innflytelse og at utviklingen av virksomheten er direkte knyttet til eierens økonomiske ressurser. For å gjøre datasettet noe mer ensartet, har vi ekskludert de aller mest formuende majoritetseierne med mer enn 100 mill. kroner i netto formue.
Totalt sett sitter vi da igjen med cirka 40.000-50.000 majoritetseiere i hvert av årene 2005–2015. I gjennomsnitt betaler disse eierne 29.000 kroner i formuesskatt.
Hvordan kan vi regne med at formuesskatten virker på disse foretakene?
I den offentlige debatten om formuesskatt har vi stort sett blitt presentert for én mulig virkning av formuesskatten på familieeide bedrifter, nemlig at eier tvinges til å ta penger ut av foretaket for å betale skatteregningen, penger som ellers ville vært brukt til å skape økt aktivitet i foretaket. I små foretak med begrenset tilgang til kapital, og for eiere med begrenset likviditet, er dette en mulig mekanisme. Men det er også andre måter skatten kan virke på.
Den viktigste virkningen, tror vi, er knyttet til verdsetting av formue. Foretakene vi snakker om her er det som kalles «unoterte selskaper» – de er ikke på børs. Slike bedrifter er vanskelig å verdsette for ligningsmyndighetene siden de gjerne ikke omsettes i et marked. Mens en børsnotert aksje verdsettes etter forventet inntjening i fremtiden vil unoterte aksjer verdsettes etter bestemte regnskapsregler knyttet til hva de har av eiendeler (så som penger, maskiner og eiendom) og gjeld.
Om vi så tenker oss en eier som må betale formuesskatt, er det noe eieren kan gjøre for å redusere skatten?
Dersom eieren kjøper en maskin i foretaket, må han fortsatt betale formuesskatt av maskinen (riktignok med redusert verdsetting for «arbeidende kapital»). Men om han bruker pengene på ansatte, vil investeringen fritas for formuesskatt.
Dette skyldes at de verdier et foretak har i egenskap av sine ansatte ikke inngår i noe balanseregnskap. Dette gjør at investeringer i foretakets arbeidskraft blir et slags «skattehull», litt på samme måte som den lave verdsettingen av boliger (25 prosent) trolig gjør at formuesskatten får oss til å investere mer i bolig enn vi ellers ville ha gjort.
Vi tror det er denne omplasseringseffekten som gjør at eiere investerer mer i lønnsmidler enn de ellers ville ha gjort i en verden uten formuesskatt.
Hvordan finner vi effekter av skatt?
I perioden vi studerer har det vært en rekke endringer i formuesskatten, så som økte bunnfradrag, redusert sats og endrede verdsettingsregler for bl.a. bolig og aksjer. For å studere effekter av disse endringene konstruerer vi en statistisk modell som rendyrker virkningen av disse endringene på hvordan foretaket utvikler seg to, tre og fire år frem i tid. Mange metodiske utfordringer må løses for å isolere effekten av disse endringene, og disse beskrives i detalj i studien.
Hva betyr funnene?
Ved å dele datamaterialet inn i ulike undergrupper, og skatteendringene inn i ulike perioder, forsøker vi å forstå mer om hvordan og hvorfor skatten virker som den gjør. Vi ser blant annet nærmere på de eierne der formuesskatten utgjør mer enn ti prosent av deres likvide formue (cirka ti prosent av datamaterialet) hvor eventuelle likviditetsutfordringer knyttet til formuesskatt trolig er størst. Blant disse finner vi indikasjoner på at formuesskatten reduserer sysselsettingen.
Vi finner altså igjen det som har vært «historien om formuesskatten», men kun for et lite mindretall av eierne.
Funnene tyder også på at hvordan skatten endres har stor betydning. Kort fortalt finner vi at endringene fra 2005–2010 hadde liten betydning for sysselsetting. Disse endringene innebar økte bunnfradrag samt fjerning av aksjerabatten. Derimot tyder våre funn på at redusert sats, som var hovedvirkemiddelet fra 2013-15, gjorde unoterte selskaper relativt sett mindre attraktive som «skattehull», og derfor reduserte sysselsettingen.
Studien er åpent tilgjengelig og du finner den ved å skrive «IZA DP 13766» i søkefeltet på nettleseren din. Artikkelen er akkurat ferdigstilt fra vår side og har ikke vært gjenstand for såkalt fagfellevurdering, noe den vil bli når den blir sendt til et vitenskapelig tidsskrift for publisering.
Se også side 8-11(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.