Det bør være mulig å ha en debatt om skattepolitikken uten å ty til feilsiteringer og unøyaktigheter. Det er åpenbart ikke Civitas Kristin Clemet og Mathilde Fasting enig i og roter det til igjen i sitt innlegg i DN 2. mai.

Den manglende tilliten Civita er bekymret for, har de i høyeste grad bidratt til selv. For sannheten er at størstedelen av norsk næringsliv møter den samme selskapsskatten som før.

Ja, det stemmer at utbytteskatten har økt, men summen av skatt på utbytte og selskapsoverskudd er på nivå med sammenlignbare land. Det gir oss et skattenivå som er nødvendig, slik at det også bidrar til å bekjempe økende forskjeller.

Erfaringen fra vårt eget og andre land viser også at høyere skattenivå kan være næringsfremmende og verdiskapende når skatteinntektene brukes på en måte som gir folk muligheter. Det er blant annet dette som ligger til grunn for vårt arbeidsliv var veldig høy produktivitet.

Med økende rente og dermed økt risikofri rente kan samtidig norske eiere ta ut større skattefritt utbytte. Hvis man legger Skatteutvalgets forutsetninger om rente og avkastning til grunn, blir faktisk samlet skatt nærmere 39 prosent; langt under marginalbeskatningen på 51,5 prosent.

Det tror jeg mange utenlandske eiere gjerne kunne tenkt seg.

Noen vil kanskje si at det virker tilfeldig å trekke frem skjermingsfradraget. Det er det ikke. Noen vil fjerne skjermingsfradraget, men for oss er det en del av dagens skattehelhet og balanse.

Når man kan få en garantert avkastning fra staten, er det på sin plass at aksjonærer kan ta ut utbytte tilsvarende dette uten skatt. Det er også viktig for helheten at tilbakeholdte overskudd ikke inngår i fradraget.

Civita gir også et misvisende bilde av skattenivået når det gjelder formuesskatten. La meg forsøke å rydde opp:

  • Beskatningen av næringseiendom eid direkte, altså ikke gjennom selskaper, har økt siden 2013. Det stemmer fortsatt, som jeg skrev forrige gang, at dette kun utgjør 0,3 prosent av skattepliktig bruttoformue som er direkte eid.
  • Næringseiendom eid via børsnoterte selskaper har både i 2013 og 2023 blitt verdsatt som aksjer. Verdsettelsen av denne typen næringseiendom, samt deres gjeld, har falt fra 100 til 80 prosent i denne perioden. Det tilsier lavere skatt.
  • Basert på et budsjettspørsmål fra 2020, hevder Civita at «næringseiendom utgjør rundt 70 prosent av all formuesskatt på næringskapital». Regnestykket sammenligner skatt på næringseiendom beregnet brutto før gjeld, siden det beregningsmessig ikke er mulig å skille ut gjeld som tilknyttes næringseiendom. Civita burde vite at det øker usikkerheten og unøyaktigheten når de selv har påpekt at næringseiendommer i stor grad er lånefinansierte. Da overvurderes provenyet.

Beregninger er alltid heftet med usikkerhet. Når man først skal vise til departementets beregninger, må man være konsistent og legge til grunn at formuesskatteinntektene faktisk hadde vært 1,75 milliarder kroner høyere med 2013-regler enn med 2023-regler.

Det er kanskje Civitas grunnleggende borgerlige og konservative syn at det å bekjempe ulikhet gjør det vanskeligere å skape lønnsomme arbeidsplasser i Norge. Sannheten er det motsatte. Ved å øke avkastningskravet bidrar formuesskatten til at de mest lønnsomme prosjektene gjennomføres i større grad og at vi skaper mer enn uten formuesskatt.

Formuesskatten fører også til høyere sysselsetting og økte investeringer i humankapital.

Høyresidens fortelling om regjeringens skatteøkninger er og forblir ubalansert og feilaktig. Vi burde forvente mer i en viktig diskusjon om skattepolitikk i Norge.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.