Nå er jeg blitt en av «de rike» som skal tas. Og gratulerer til LO-leder Peggy Hessen Følsvik, som klarte det på første forsøk: Hele bufferen min, som jeg har holdt av til en gråværsdag, går nå til å betale formuesskatt på en kunstig fastsatt verdi på et selskap som ikke går i pluss, hvor aksjene heller ikke kan realiseres.

Jeg er «rik» fordi jeg har brukt all min egenkapital og all min våkne tid de siste syv årene på å bygge en bedrift som løser et stort samfunnsproblem. En bedrift som har skapt 15 arbeidsplasser og bidratt med millioner i arbeidsgiveravgift og lønnsskatt.

Jeg planlegger å bidra med mye mer, om bedriften min overlever. Mens jeg for øyeblikket henter vekstkapital til bedriften i et knallhardt kapitalmarked, og kan bli nødt til å ta opp ekstra lån på leiligheten, blir jeg i omfordelingens navn belønnet med et skattekrav på femti tusen for en formuesverdi som ikke er reell.

2022 var året regjeringen gjorde det veldig vanskelig å bli og være jobbskaper i Norge. I stedet for å ta tak i at 30 prosent av bedriftene ikke overlever sine første fem driftsår, gjorde regjeringen situasjonen verre. I et år hvor hele norsk næringsliv sliter med galopperende kostnader til strøm, renter og råvarepriser, og nedgang i inntekter fordi kundemassen sparer der de kan, høynet regjeringen skattetrykket på norsk næringsliv så til de grader.

Økt arbeidsgiveravgift, økt utbytteskatt og økt formuesskatt.

Fordi «alle må bidra», som Jonas Gahr Støre sa i Stortingets spørretime.

Er det virkelig viktigere for LO og regjeringen at vi bidrar litt mer til staten akkurat nå enn at selskapene skal får bedre anledning til å overleve?

Og hva bidrar vi til? Reversering av fylkessammenslåinger? Eller at offentlig sektor bare kan fortsette å være ineffektiv uten å rammes av kostnadskutt?

Halvparten av alle inntekter globalt i 2026 vil komme fra tjenester, produkter og virksomheter som ikke er skapt ennå, ifølge en McKinsey rapport. Hvordan skal Norge få del av disse inntektene dersom det ikke finnes bedrifter her som kan skape dem?

Jeg skulle gjerne fulgt resonnementet om at formuesskatten bidrar til at det blir mer likhet i Norge. Da skulle jeg med glede betalt den skatten. Men det er jo ikke slik. I jakten på de rike har LO og regjeringen fått blod på tann. Det er ikke den øverste prosenten av næringskjeden som rammes hardest, men oss små og mellomstore bedrifter som utgjør 95 prosent av norsk næringsliv.

Jeg tror og håper at Peggy Hessen Følsvik også vet at verdiskapingen, de nye ideene og løsningene på morgendagens samfunnsutfordringer ikke kommer i Folkets Hus eller fra yrkespolitikere i regjeringskvartalet. Det skjer i de rundt 600.000 bedriftene som utgjør norsk næringsliv. Det skjer i de små selskapene med færre enn 100 ansatte, som står for nesten halvparten av den årlige verdiskapingen i Norge og for to av tre nye jobber i privat sektor. Det vil skje i noen av de 60.000 nye bedriftene som starter opp hvert år, fast besatt på å bidra til løsningen.

Enorme beløp må investeres innen 2030 for å få til det grønne skiftet. I Norge estimerer SSB store underskudd i 2060 om vi ikke investerer i bærekraftige løsninger for helse og eldreomsorg. Da kan vi ikke ha rammebetingelser som avskrekker gründere fra å satse.

Så lenge giftig retorikk fra LO og regjeringens budsjettpartner SV smitter over til regjeringens politikk, blir det større ulikhet, ikke mindre. For uten inntekter og løsninger fra det nye næringslivet kommer det til å bli mindre til alle og særlig de som har minst fra før.

Så hva er alternativet?

Jo, at regjeringen bidrar til at jeg og tusenvis av andre jobbskapere kan fortsette å bygge en bærekraftige og profitable bedrifter fra Norge. Hvor vi kan skape flere og trygge arbeidsplasser, som vil bidrar til enorme skatteinntekter i fremtiden når vi overlever, og løsninger, som vi kan møte våre klimautfordringer og eldrebølge med.

Jeg håper regjeringen slutter å høre på LO-lederen. For ellers lurer jeg på om det ikke er så lenge til det ikke er noen «rike» å ta. Ikke fordi vi har flyttet til Sveits, men fordi bedriftene våre er blitt borte.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.