Kari Elisabeth Kaski (SV) hevder 29. mars at Kristin Clemet og Mathilde Fasting gjør kreativ bruk av tall og ord når de påpeker at eierbeskatningen er høyere i dag enn i 2013. Frode Jacobsen (Ap) hevder de snakker usant (DN 31. mars). Begge deler er misvisende.
Eierskatten på det alt vesentlige av norske kapitalisters formue var 2,1 prosent i 2013 og er nå 2,3 prosent. I tillegg er norske kapitalister påført en betydelig inndragelse av aksjonærverdier som følge av den økte utbytteskattesatsen fra 2013 til i dag, en ekstraskatt på ytterligere 1,5 prosentpoeng de siste ti år.
I 2013 hadde vi heller ikke finansskatt – kom i 2017 og gjelder banker, samt investeringsselskaper – som setter skatten for selskapene til mange av de rikeste til 25 prosent i stedet for de normale 22 prosent. Og verdsettingsrabattene på eiendom, en annen viktig formuesskattefaktor for de aller rikeste, er betydelig redusert.
Fra skatteutvalgets rapport ser vi at det vesentligste av formuesskattegrunnlaget er aksjeverdier, som igjen i hovedsak er opptjent egenkapital, ikke innbetalt egenkapital. Dette er viktig.
I 2013 var formuesskatten 1,1 prosent, det var ingen verdsettelsesrabatt og utbytteskatten var 28 prosent. I dag er formuesskattesatsen for formuer over 20 millioner 1,1 prosent, verdsettelsesrabatten 20 prosent og utbytteskatten 37,84 prosent.
Slik sett er formuesskattesatsen nå tilsynelatende 0,88 prosent mot 1,1 prosent i 2013. Men regnestykket bør ikke stoppe der.
Formuesskatten må i praksis betjenes med utbytte fra selskapet. Det som må tas ut av firmaet for å betale både formuesskatt og utbytteskatt var 1,5 prosent i 2013 og er 1,4 prosent nå. Høyere i 2013, altså. Imidlertid kan vi heller ikke her kaste kalkulatoren og hengi oss til parolene.
Det alt vesentlige av disse verdiene er opptjent egenkapital i selskapet. Vi snakker om satser på noe som ikke er eiers formue fullt ut. Det er forskjell på teller og nevner.
- I 2013 var 28 prosent av opptjent egenkapital ikke eiers, men statens eiendom.
- I dag er hele 37,84 prosent av denne verdien statens. Men eier må betale formuesskatt på hele beløpet.
Om eier har 100 millioner i opptjent egenkapital og tar det ut, må hun betale 37,84 millioner til staten, gitt at hun kan det. Verdien på eiers hånd av den opptjente egenkapitalen er altså vel 62 millioner kroner. I 2013 var tilsvarende verdi 72 millioner.
- I 2013: 1,5 million i formues- og utbytteskatt dividert med 72 millioner er 2,1 prosent.
- I 2023 er tilsvarende svar 2,3 prosent.
Formues- og utbytteskattebyrden på eiers faktiske formue er høyere nå enn i 2013.
I tillegg har eier blitt ti millioner kroner fattigere som følge av den økte utbytteskattesatsen. Dette er en engangsskatt. Fordeler vi dette tapet over ti år, utgjør det en ytterligere skatt per år på de opprinnelige 72 millionene på 1,5 prosent per år de siste ti år.
Jeg har vist at verdien av opptjent egenkapital i et aksjeselskap er uavhengig av når man tar ut utbytte når vi ser bort fra formuesskatt gitt uendret utbytteskatt (DN 11. september 2021). Det er derfor ikke et relevant spørsmål om skatten er betalt eller ikke, gitt at eier ikke emigrerer, som vi må forutsette om vi følger Kaskis resonnement.
Her er det nødvendig å minne om at jeg har vist at SSBs rapport fra 2021, som Kaski trykker til sitt bryst, ikke gir grunnlag for å hevde at ulikheten i Norge er økt kraftig og at de rikeste bare betaler åtte prosent (DN 15. desember 2021). SSBs rapport viser at ulikheten i Norge på siste måleobservasjon er lik med gjennomsnittlig ulikhet over hele analyseperioden siden 2001 og at skatteprosenten for de aller rikeste er høyere enn 35 prosent.
Clemet og Fastings hovedbudskap er hverken kreativt eller usant.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.