Christian Ringnes mener jeg er på «uredelig bærtur» når jeg hevder at formuesskatten er lavere nå enn den var i 2013. Han påstår at formuesskatten er doblet siden da fordi verdsettelsesrabattene i stor grad er fjernet, og bruker en graf over inntektene fra formuesskatten som belegg.

Kari Elisabeth Kaski
Kari Elisabeth Kaski (Foto: Aleksander Nordahl)

Men når man skal sammenligne formuesskatten før og nå, er det skattereglene man må se på, og ikke inntektene fra skatten i kroner.

Realiteten er at formuesskatten fremdeles er lavere enn den var i 2013. Hvis man hadde innført 2013-regler i formuesskatten for sats, bunnfradrag og verdsetting, ville staten fått inn 1,75 milliarder kroner mer i inntekter fra formuesskatten. Hvis man ser bort fra endringene for eiendom, ville inntektene økt med 8,8 milliarder kroner.

Det er altså ikke jeg som driver med uryddig argumentasjon, det er det Christian Ringnes som gjør.

Grunnen til at statens inntekter fra formuesskatten har økt, er ikke at verdsettelsesrabattene er endret, men ganske enkelt at de rike er blitt rikere. Formuen til Kapitals 400 rikeste har økt fra 703 til 1884 milliarder kroner fra 2013 til 2022.

For folk som eier sekundærboliger har skatten riktignok økt.

Mathilde Fasting og Kristin Clemet i høyresidens tankesmie Civita har også funnet frem høyresidens kalkulator (innlegg i DN 23. mars). I tillegg til den samme påstanden som Ringnes presenterer de en rekke andre kreative fakta. Konklusjonen deres er at formuesskatten nå er høyere enn i 2013, fordi utbytteskatten også har økt. Har de ikke lært på skolen at man ikke skal legge sammen epler og pærer?

Fasting og Clemet skriver: «Det relevante er å snakke om eierbeskatningen, altså utbytte- og formuesskatt». Det som er fascinerende med dette, er at de konstruerer sine egne begreper. Eierbeskatning og formuesskatt er to forskjellige ting. Utbytteskatt er en del av det første, det er en skatt på eierinntekter. Formuesskatt er en skatt på formuesbeholdning.

Og selv Civita vil vel ikke regne boliger som eierbeskatning?

Selv om enkelte personer betaler både utbytteskatt og formuesskatt, betyr ikke det at disse skal slås sammen. Jeg må også betale inntektsskatt før jeg betaler moms på brødet på butikken. Opplyser det saken om jeg legger til inntektsskatten når jeg skal regne ut hvor mye moms jeg betaler?

Fasting og Clemet påstår at statsbudsjettene for 2022 og 2023 («regelendringer») har gitt 25 milliarder kroner i økt formues- og utbytteskatt. Det er feil.

Utbytteskatten har økt med mellom fem og seks milliarder mens formuesskatten har økt med mellom ni og ti milliarder. Økningen er altså cirka ti milliarder mindre enn Civita påstår – med mindre de da mener at skatteøkningene har gitt en bonus i form av en dynamisk effekt som fører til økt verdiskaping?

Regnestykket til Fasting og Clemet slår feil fordi de ser på hvor mye skatteinntektene har økt, men det er avhengig av den faktiske økonomiske aktiviteten. Det er satsene og verdsettelsesreglene før og nå som må sammenlignes. Men jeg skjønner for så vidt at det ligger i Civitas oppdrag å argumentere for at skatten for de rike bør reduseres når de rike blir rikere – eller egentlig uansett.

Det hadde ikke vært meg imot om skattene for de rike var økt så mye som Civita påstår. Det er synd at Civita tåkelegger debatten og nekter å forholde seg til fakta, eller snakke samme språk og bruke samme tallsystem som oss andre.

Hvis vi ser bort fra den midlertidige arbeidsgiveravgiften og høyprisbidraget på kraft, er skattenivået i Norge cirka åtte milliarder kroner lavere enn det var i 2005–2013. Skattenivået er cirka 46 milliarder kroner lavere enn det var i 2001, før Bondevik II-regjeringen overtok fra den moderate sosialdemokraten Stoltenberg og gikk i gang med sine skattekutt.

Vi i SV har sånn sett litt å gå på fremdeles – for å bekjempe ulikhet og styrke velferden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.