I helgen tok både LO og SV til orde for å skrote fritaksmetoden – i strid med faglige råd. For regjeringens ekspertutvalg, ledet av professor Ragnar Torvik, går langt i å tilbakevise de senere års kritikk mot fritaksmetoden, og går også enstemmig inn for å beholde den. Det kan virke som om både LO og SV ser bort fra utvalgets vurderinger rundt dette.
I DN 20. mars hevder SVs Kari Elisabeth Kaski at det ikke lå i Torvik-utvalgets mandat «å ta hensyn til fordeling og å få ned forskjellene.» Det er feil. Tilleggsmandatet fra regjeringen Støre sier tydelig at utvalget skal ta hensyn til fordeling. Det har utvalget også gjort.
Kaski sier videre at utvalget ville konkludert annerledes om det vektla ulikhet. Utvalget må svare for seg, men jeg er ganske trygg på at deres konklusjon om fritaksmetoden ville stått seg.
For kritikken bommer.
Ifølge kritikerne fungerer fritaksmetoden som en «sparebøsse for de rike», hvor eierskatten kan utsettes til evig tid. Men utsettelse av eierskatt krever ikke bruk av fritaksmetoden. Aksjonærer som eier aksjer direkte i selskaper som har overskudd, kan også utsette utbyttet og eierbeskatningen. Heller enn å avvikle fritaksmetoden, foreslår utvalget å øke skjermingsrenten i utbytteskatten, endre utflyttingsskatten og ha strammere regler for privat konsum i selskap.
Formålet med fritaksmetoden er å unngå såkalt kjedebeskatning, der samlet skatt ville vært avhengig av antall ledd i selskapsskjeden. Uten fritaksmetoden ville det vært mer lønnsomt for eierne å la kapitalen bli liggende i enkeltselskaper enn å flytte kapitalen over i nye og mer lønnsomme prosjekter. Tilgangen på kapital til ny verdi- og jobbskaping ville blitt dårligere.
Også internasjonalt er fritaksmetoden den mest brukte måten å unngå kjedebeskatning på.
Ingen av kritikerne har så langt kommet med et godt alternativ til fritaksmetoden. Da kan man undres hva Stortinget skal bygge en eventuell skattereform som innebærer en skroting av fritaksmetoden på.
Kaski mener også at skattenivået bør økes. Men skattenivået er allerede høyt i Norge. Som ved tidligere reformer bør derfor en skattereform heller ledsages av samlede lettelser i skatter og avgifter. Siden de fleste skatter og avgifter påvirker adferd, medfører de et samfunnsøkonomisk tap.
Økte skatter fra et allerede høyt nivå kan hemme verdiskapingen, som er grunnlaget for finansiering av velferdsstaten. Et skattesystem som legger til rette for jobb- og verdiskaping, vil skaffe offentlige midler til omfordeling og fellesgoder til en lavest mulig kostnad.
For den enkelte er dessuten det å ha en jobb å gå til det viktigste for å motvirke vedvarende lavinntekt.
NHO håper resultatet av Torvik-utvalgets arbeid blir et enda bedre skattesystem, basert på prinsipper som står seg over tid, som vil bidra til stabilitet og forutsigbarhet. Som LO jobber vi nå med vårt høringssvar. Det vil blant annet inneholde en udelt støtte til utvalgets vurdering av fritaksmetoden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.