Regjeringen og Stortinget må gjøre en svær ryddejobb i skattleggingen av laksenæringen. Uten å se på helheten, har politikerne vedtatt endringer i blant annet formuesskatt, avgifter for ny produksjonskapasitet, og grunnrenteskatt.
Resultatet for mange eiere av havbruksselskaper, er at de nå må betale en skatteregning som utgjør fra 70 prosent til over 100 prosent av overskuddet før skatt.
Dette er helt unikt, og selvfølgelig ikke økonomisk bærekraftig. Det er en bred politisk konsensus om å legge til rette for en miljømessig, bærekraftig vekst i havbruksnæringen, men det store spørsmålet er hvor risikokapitalen til denne veksten skal komme fra.
Det er rom for en godt utformet særskatt som gir et skatteproveny på cirka fire milliarder kroner, som regjeringen har antydet. Dette peker vi på i vårt høringssvar, hvor vi har en rekke konkrete forslag. Men den foreslåtte særskatten har en del elementer som kan føre til at søkelyset skifter fra produktivitetsvekst og bærekraftig vekst, til lite samfunnsnyttig skatteplanlegging.
Det er et stort eksperiment, med åpenbare gevinster for skatteadvokater, revisorer og skatteforskere.
En høy skattesats i en isolert del av verdikjeden, svært høy grad av vertikal integrering, kombinert med et bunnfradrag, vil gi selskapene sterke økonomiske incentiver til å gjøre organisatoriske og regnskapsmessige tilpasninger for å redusere skattebyrden.
Bunnfradraget i grunnrenteskatten er ett av flere problematiske elementer i skattleggingen. Det har vært stor forvirring rundt bunnfradraget i grunnrenteskatteforslaget. Regjeringen har kommunisert at de minste selskapene, som har biomassetak under 4000–5000 tonn maksimal tillatt biomasse (MTB) slipper grunnrenteskatt, mens det står noe helt annet i høringsnotatet. Der foreslås et bunnfradrag på 54-67,5 millioner kroner, som gir en gradvis skjerming mot særskatten.
Det betyr at kun selskaper med én til to tillatelser slipper helt unna særskatten.
Forvirringen har vært så stor at selv Finansministeren har slitt med å forstå sitt eget forslag, og for eksempel har hevdet at selskaper med 5200 tonn MTB må betale grunnrenteskatt kun på de siste 200 tonnene.
Mer bekymringsfullt er det at bunnfradraget vil gi sterke vridningsincentiver. Samme aktiva vil ha forskjellig verdi, avhengig av størrelsen på selskapet, som gir liten mening. Dette fremstår som et rent distriktspolitisk virkemiddel som er brukt for å gi forslaget legitimitet blant kystordførere. Men forslaget kan ha utilsiktede konsekvenser.
I stedet for en oppblomstring av små, lokaleide selskaper, kan resultatet blir en oppsplitting av allerede eksisterende selskaper med komplekse og ikke-transparente eierstrukturer.
Nye selskaper kan delta i auksjoner av MTB, med en høyere betalingsvillighet enn eksisterende selskaper. Alle selskaper med mer enn én til to konsesjoner vil stå overfor en marginalskattesats på 62 prosent ved kjøp av ny produksjonskapasitet, mot 22 prosent for nye selskaper, som derfor kan betale mer.
Disse nye selskapene kan så inngå komplekse driftsavtaler med eksisterende selskaper som gir tilgang til lokaliteter.
En skal ikke se bort ifra at slike nye havbruksselskaper kan være rene finansielle selskaper, kanskje utenlandsk eid, gjerne av finansinstitusjoner på Wall Street, hedgefond og så videre, som kan profittere på et feilslått forsøk på distriktspolitikk, uansett hvor gode intensjonene er.
Erfarne investorer advarer mot innretningen på bunnfradraget. Skatteforskere ved NHH og SSB har i sine høringssvar foreslått at bunnfradraget fjernes, og at skattesatsen heller vurderes satt ned. Vi deler denne anbefalingen i vårt høringssvar.
Selve annonseringen og innføringen av grunnrenteskatten har skapt en politisk risiko og en risikopremie for kapitalen, som er unik. Store kapitalverdier og arbeidsplasser har gått tapt.
Regjeringen skulle finansiere statsbudsjettet med høyere skatteinntekter fra havbruk i 2023. I stedet er risikoen høy for at skatteprovenyet fra havbruksverdikjeden blir vesentlig lavere.
På bakgrunn av dette er det svært viktig at et bredt politisk flertall samles om en skattepolitikk som kan gi bærekraftig vekst med gode skatteinntekter, og som gjenoppretter forutsigbarheten for arbeidsplasser og kapital i denne verdikjeden.
For ordens skyld: Misund og Tveterås er involvert i forskningsprosjekter finansiert av Norges forskningsråd og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering. De utfører tidvis utredningsoppdrag for havbruksnæringen.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.