Katinka Holtsmark og Åsmund Sunde Valseth har i DN 25. april skrevet et bedre innlegg om grunnrenteskatt enn noen av de andre grunnrenteskattetilhengerne før dem. De påpeker alvorlige og sannsynligvis permanente vridningseffekter i regjeringens forslag.
Holtsmark har også sammen med Ragnhild Schreiner, i Samfunnsøkonomen 2/23, påvist en del av effektivitetstapet som kan oppstå når slike skatter innføres etter at det allerede er gjort betydelige investeringer.
Også skatteutvalget påpeker det uheldige i dette.
Regjeringen ønsker innført sin «grunnrenteskatt» 50 år etter at næringen begynte å investere og ta risiko. De foreslår i realiteten en konfiskatorisk «windfall tax» og ikke en investeringsnøytral grunnrenteskatt. Holtsmark og Schreiner tydeliggjør hvordan for eksempel utelatelsen av havbruk til havs fra den foreslåtte «grunnrenteskatten» kan ventes å påvirke investeringene i denne næringen.
Regjeringen og SSB definerer grunnrenteavkastning som all egenkapitalavkastning over fire prosent. Ingen investorer i disse næringene har et så lavt avkastningskrav. Dermed må de legge til grunn at en del av investeringene og verdiene som blir skapt i næringen, vil bli beslaglagt av myndighetene en gang i fremtiden.
Skatteøkonomisk avdeling i Finansdepartementet har allerede en Seksjon for strukturpolitikk og grunnrenteskatter, som har «ansvar for de økonomiske sidene ved skattlegging av naturressurser som petroleum, vannkraft, vindkraft, oppdrett og fiskeri» (min utheving).
Holtsmark og Valseth påpeker uheldige sider ved en produksjonsavgift. Jeg ser heller ikke en produksjonsavgift som en ideell løsning. Men et tilpasset færøysk alternativ, avvist av finansministeren dagen etter at høringsfristen var gått ut, er aldri utredet.
Effekten av et bunnfradrag er ikke utredet. Et enkelt alternativ som høyere skatteprosent, alt brukt for finansnæringen, er ikke utredet.
Dessverre diskuterer vi ikke den ideelle beskatningen, men regjeringens radbrekking av Havbruksskatteutvalgets mangelfullt utredede forslag.
Effekten av «grunnrenteskatten» som sådan på næringen er ikke utredet.
Tilpasningen av avgiftsnivået i en produksjonsavgift fremstår ikke som mer komplekst enn at myndighetene på Færøyene greier å administrere det. Færøyenes samlede befolkning er mindre enn antallet kommunalt ansatte i Oslo. Det vil være betydelig enklere enn den oppgaven regjeringen vil gi et normprisråd.
Petroleumsprisrådet angir fair pris på verdens mest omsatte råvare i 19 ulike områder. Normprisrådet for laks skal fastsette riktig pris for 989 produksjonslokaliteter på et prispunkt der ingen fisk er solgt før.
Regjeringen synes åpenbart ikke at en produksjonsavgift er en dårlig løsning, siden den foreslår om lag å doble den avgiften som alt finnes. I tillegg vil regjeringen beholde den faste eksportavgiften (proveny i 2022 er om lag 600 millioner kroner), som Havbruksskatteutvalget foreslo avviklet. Det er også en beskatning som utlignes på all fanget fisk, uavhengig av lønnsomhet. Den virker vridende på investeringene bare dersom man sikter mot å ta inn hele eller mer enn den reelle grunnrenteavkastningen gjennom avgiften alene.
Ifølge SSBs rapport om grunnrenten, gjengitt av Finansdepartementet, «er det en nær sammenheng mellom pris og grunnrente i næringen». En justerbar og moderat produksjonsavgift, kombinert med et bedre utformet auksjonssystem, kan derfor være et mye enklere, mindre vridende og mer effektivt skattesystem. Det samlet et bredt flertall i Stortinget i 2019.
Produksjonsavgift er ikke mer vridende enn andre faste kostnader i produksjonen.
For ordens skyld: Jeg er ikke siviløkonom. Jeg kaller meg ikke engang økonom. Jeg bare jobber med konsekvensene av dette.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.