I et innlegg i DN har Espen Sirnes mange kritiske påstander om vår rapport om økonomisk ulikhet i Norge. Fagfellekritikk er viktig. Selve kjernen i vitenskap er at fagfeller utfordrer og kritiserer eksisterende funn. Dette systemet fordrer imidlertid at personen som fremfører kritikken har satt seg inn i arbeidet han kritiserer, og at han bruker relevante data for å begrunne kritikken.
Innlegget til Sirnes avslører at han svikter disse idealene.
Det er derfor ikke overraskende at han tillater seg å konkludere med at «Det er helt usannsynlig at de 0,01 prosent rikeste bare betaler åtte prosent skatt, slik SSB har beregnet».
Vi vil for ordens skyld understreke at rapporten om ulikhet er et forskningsarbeid, som det er forfatterne som står ansvarlig for. SSB har ikke beregnet noen av tallene, slik Sirnes påstår.
SSB mener heller ikke noe om skattesystemet. Det gjør ikke vi heller i denne rapporten.
Det kan synes som om Sirnes tror at rapporten handler om den praktiske utformingen av skattesystemet. Hadde han lest rapporten, ville han kanskje ha forstått at formålet er å beskrive økonomisk ulikhet og effektive skattesatser – ikke nominelle skattesatser.
Effektive skattesatser viser forholdet mellom faktisk betalt skatt og faktisk bruttoinntekt. Dette forholdet beskriver konsekvensene av økonomisk aktivitet og tilpasninger til skattesystemet.
Hadde han lest rapporten, ville han også ha sett at vi diskuterer skatteinsidens som ett av flere viktige forhold det må tas hensyn til i beregningen av effektive skattesatser. Skatteinsidens er et begrep som brukes for å beskrive hvem som i siste instans bærer byrden av skatter og avgifter.
Et sentralt poeng fra forskningen om skatteinsidens er at skattebyrden ikke bestemmes av hvem som nominelt er tillagt en skatt eller avgift, men hvem som i realiteten betaler skattene. I realiteten fordeles skattebyrden mellom ulike grupper i samfunnet i henhold til de respektive gruppenes relative pris- og lønnselastisiteter.
En nøyaktig tallfesting av skatteinsidensen for ulike skatter og avgifter er imidlertid svært krevende. I denne rapporten har vi derfor valgt å følge standard antagelser om skatteinsidens som er basert på empiriske resultater fra de mest anerkjente studiene på området. Våre antagelser om skatteinsidens er i tråd med antagelsene som ligger til grunn for de regelmessige analysene av fordelingen av inntekt og skatt i USA som utføres av Congressional Budget Office (CBO).
Congressional Budget Office tildeler 75 prosent av selskapsskatten til kapitaleiere proporsjonalt med inntektene fra renter, utbytte, husleie og kapitalgevinster. De resterende 25 prosentene tildeles arbeidstagere proporsjonalt med arbeidsinntekten.
Dette får naturligvis betydning for skatteprosenten til selskapseierne.
Sirnes ser også ut til å ha oversett at vi beregner effektive skattesatser for personer, ikke selskaper, og at vi bruker et mål for bruttoinntekt som er betydelig mer omfattende enn et inntektsmål som bare omfatter personers og selskapers skattepliktige inntekter.
Vi inkluderer flere former for inntekt som ikke er skattepliktige i dagens skattesystem, som verdien av boligtjenester for boligeierhushold og urealiserte kapitalgevinster på bolig, annen fast eiendom og verdipapirer (unntatt aksjer). Formålet med denne beregningen er å vise hvor stor andel den betalte skatten utgjør av den totale årlige bruttoinntekten som en person har til fordeling mellom sparing, forbruk og skatt. Dette er i samsvar med standarddefinisjonen av inntekt i internasjonal økonomisk litteratur.
Derfor inkluderer vi både skattepliktige og skattefrie inntekter før alle skattemessige fradrag. Dermed kan nevneren i våre effektive skatteprosenter bli svært forskjellig fra den ligningsbaserte inntekten som ligger til grunn for faktisk betalt skatt – og dette gjelder både for personinntekt og for selskapsinntekt.
Vårt mål på bruttoinntekt inkluderer personlige aksjonærers andeler av norske aksjeselskapers inntekter og skatt. Vi fordeler selskapenes årsresultat på personlige eiere i henhold til direkte og indirekte eierandeler, og trekker fra avsatt utbytte fra regnskapet for forrige år for selskaper som eies indirekte, for å unngå å dobbelt-telle inntekter som overføres mellom selskaper.
Tilsvarende som i CBO sine analyser blir personlige aksjonærer tilordnet 75 prosent av selskapenes utlignede skatt. Vi summerer all skatt, i alle underliggende selskaper, og regner forholdsmessig andel av utlignet skatt for hele eierskapskjeden som skatt for aksjonæren.
Hva som er hovedårsaken til de lave effektive skatteprosentene på toppen av inntektsfordelingen, er et interessant spørsmål som vi planlegger å belyse nærmere ved hjelp av tilgjengelige mikrodata.
Når det gjelder bidraget fra selskapsskatten, er det en rekke velkjente forhold som vil medføre at gjennomsnittlig skatteprosent slik vi måler den i vår rapport, er forskjellig fra den formelle selskapsskattesatsen – for eksempel fremføring av underskudd, fritaksmetoden, inntekter fra utlandet (som beskattes i andre land, men ikke i Norge), særordninger og ulike former for skattetilpasninger.
I Norge er detaljerte mikrodata tilgjengelige for alle forskere, også Sirnes. Dermed kan han og andre kritisk gjennomgå og forsøke å forbedre eksisterende arbeid, uten å måtte støtte seg til dubiøse utsagn av typen «usannsynlig lavt» og «helt usannsynlig» i sine konklusjoner.
Vi ser frem til å lese slike analyser fra Sirnes. Men han bør være forberedt på at et slikt prosjekt er betydelig mer tidkrevende enn det er å skrive en kronikk med ukritisk kritikk, uten først å ha satt seg grundig inn i arbeidet han kritiserer.
SSB har ikke beregnet noen av tallene, slik Sirnes påstår. SSB mener heller ikke noe om skattesystemet. Det gjør ikke vi heller
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.