Advokat Silje Aga Rogan påstår i Dagens Næringsliv 11. juli at dommen i Høyesterett om eiendomsskatten i Oslo ikke endrer eiendomsskatten i Oslo, og at det var høyt spill å gå til sak. Det er feil. Uten rettssak ville Oslos boligeiere betalt kommunen 450 millioner kroner i ulovlig innkrevet eiendomsskatt. For vanlige boligeiere er det snakk om store beløp og sentrale prinsipper knyttet til rettssikkerhet.
Dommen viser at det var helt riktig å gå til sak og teste dette. Høyesteretts dom slår fast et par viktige prinsipper som vil komme norske boligeiere til gode:
- Domstolene kan avgjøre hvor stort bunnfradraget skal være. Mens tingretten og lagmannsretten konkluderte med at bunnfradraget i eiendomsskatten er et politisk anliggende, slår Høyesterett fast at dette er noe domstolene kan kontrollere.
- Høyesterett slår fast at grunnen til at den godkjenner Oslos bunnfradragsmodell, der bare én av fem må betale skatt, er at såpass mange må betale eiendomsskatt, i Oslo rundt 56.000 i 2016. I praksis kan ingen andre norske kommuner gjennomføre et eiendomsskatteregime som Oslos, da det ikke er nok innbyggere som vil rammes.
- En frist er en frist. Rogan tar vel lett på at Oslo kommune må tilbakebetale eiendomsskatten for 2016, og for mye innkrevet eiendomsskatt i 2017. Høyesterett slår tydelig fast at frister skal holdes.
Eiendomsskatten er en særdeles dårlig skatt. Den er usosial og den rammer uten å ta hensyn til skattebetalerens inntekt, formue eller belåningsgrad.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.