Harald S. Strandenæs og Torstein Feldborg i Advokatfirmaet Strandenæs anklager i et innlegg i DN 16. mai Finansdepartementet for å foreslå skatteregler som er egnet til «å avskaffe personlig eierskap gjennom eget selskap». Forslaget betegnes som frekt, og advokatene krysser fingrene for kvelning i høringsrunden.

Premissene for kritikken er villedende og tar oppmerksomheten bort fra formålet.

Eiere som eier mer enn 50 prosent av et selskap, skal «kunne skattlegges for privat bruk av selskapets boligeiendom, fritidseiendom, båt eller fly selv om de ikke selv har brukt det.» Eiere i målgruppen slipper kun ut av klørne til det som betegnes «skattekåte ligningsfunksjonærer» dersom – og i den utstrekning – de kan dokumentere at de aktuelle formuesobjektene har vært benyttet til «inntektsgivende aktivitet».

Anders Storeng
Anders Storeng

Den såkalte fritaksmetoden ble innført som del av skattereformen 2004-2006, og innebærer at utbytteutdelinger fra et selskap til et annet ikke utløser beskatning. Utbyttebeskatning for private eiere ble innført fra samme tidspunkt. I sum motvirker det misbruk av selskap til uberettiget trimming av privat kjøpekraft.

Vanntett er denne sammenhengen imidlertid ikke, og fritaksmetoden var gjenstand for gjentatte angrep gjennom valgkampen i fjor høst. Daværende nestleder Hadia Tajik i Arbeiderpartiet hevdet at fritaksmetoden var blitt en ulikhetsmaskin. Forskere i SSB argumenterte med støtte i egne studier i samme retning.

Kritikerne hoppet elegant bukk over fritaksmetoden som forutsetning for samfunnsøkonomisk effektiv innretning av næringslivet. Betydningen av at tilgjengelig kapital kan bevege seg fritt og bidra til at lønnsomme prosjekter gjennomføres, kan neppe overvurderes. Slike prosjekter bidrar til å maksimere samfunnsøkonomisk nytte, og tjener som utgangspunkt fellesskapets interesser.

Kjøp og privat bruk av fritidsbåter, fly og helikoptre er imidlertid ikke eksempler på den type investeringer fritaksmetoden er ment å legge til rette for. Det er heller ikke vekstdrivende når familieeide holdingselskaper uten ansatte investerer i fritidsbolig på sydligere breddegrader.

Snarere handler slike disponeringer om kapitalallokering i strid med forutsetningene for fritaksmetoden og utbyttebeskatning for private eiere.

Og hvem er i stand til å beslutte at kapitalen disponeres til slike prosjekter? Jo, nettopp eiere som eier mer enn halvparten av aksjene, eller som på annen måte utøver bestemmende innflytelse over et selskap.

Et selskap som kan skaffe seg tilgang til kapitalgoder, har forutsetningsvis også tilgang til midler som kan deles ut som utbytte. Privat motivert helikoptertrafikk og andre kapitalkrevende fritidssysler bør i likhet med annet forbruk finansieres med beskattede inntekter, ikke med selskapsmidler, noe som øker driftskostnadene og uthuler skattegrunnlaget.

Det er nettopp slik adferd som gir grunnlag for kritikk av en metode for skattlegging som har et fornuftig formål. I ytterste konsekvens leder den til manglende oppslutning om et skattesystem som er en forutsetning for noe de fleste i grove trekk stiller seg bak.

Advokatene peker på at kombinasjonen av skattegrunnlag og skattesats gjør dette til en monsterskatt. De foreslåtte reglene fortjener åpenbart merkelappen offensive. Departementet gjør ingen forsøk på å tåkelegge og uttrykker i høringsnotatet at reglene antas å ville «fungere som stoppregler for anskaffelse av formuesobjekter i selskap til privat konsum.»

Om reglene vedtas, bør målet være innen rekkevidde. Som en annen advokat uttrykker det: «Det blir nok noen privatfly til salgs.»

Foruten stimulering av tilbudssiden for jet- og propelldrevne remedier, vil reglene kunne dempe en ensidig kritikk av fritaksmetoden. Det er godt nytt for en økonomi som står foran omstillingsbehov som fordrer kapitaltilgang.

… fritidsbåter, fly og helikoptre er ikke eksempler på investeringer fritaksmetoden er ment å legge til rette for

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.