I innlegg i DN 25. november 2019 skriver Regjeringsadvokatens menn at jeg har fremsatt «Villedende kritikk» og impliserer at min ordbruk og retorikk ikke bidrar til en saklig meningsutveksling (i mitt innlegg i DN 19. november). Dem om det.

Statens rådgivere skriver at det er få likhetstrekk mellom Nav-saken og skatteretten. Nå viser det seg imidlertid at trygde- og skattesakene har vært vevd sammen på en tett måte. Skatteetaten har funnet 17.500 saker hvor folk har betalt tilbake Nav-ytelser uten å ha fått igjen skattepengene de har krav på.

Statens menn avviser at det er noe grunnlag for kritikk i de skattesakene jeg omtalte i innlegget, og de viser til at de som prosessfullmektiger i en av sakene hadde inngående kjennskap til det underliggende forhold.

De finner ingen grunn til selvransakelse. Tvert om fremhever de at det ikke er noe illojalt ved at staten tar til motmæle når uenighet oppstår.

Som prosessfullmektiger i saken er de godt kjent med at saken tok 25 år. Skatteetatens kvern maler langsomt, men er det en tidsbruk statens rådgivere synes er grei?

Skattyterne tok opp skattespørsmålet i 1993 – altså før OL på Lillehammer. Overligningsnemnda slo fast i 2007 at det forelå EØS-strid, men staten ville ikke godta det. Tilsvarende ble lagt til grunn av Skatteklagenemnda i 2015, og skattyterne vant frem i Efta-domstolen i 2014, i tingretten i 2016 og i lagmannsretten i 2017.

Les også Helge Hjorts innlegg: Det hender at staten ikke opptrer i fellesskapets interesse

Underveis i prosessen forsøkte staten å forhindre at Skatteklagenemnda skulle sende forespørsel til Efta-domstolen. Fortsatt, etter 25 år, ville ikke staten gi seg og anket lagmannsrettens dom videre til Høyesterett.

Høyesterett satte heldigvis foten ned og nektet statens anke i 2018.

Nok er nok.

Mindre ressurssterke klienter hadde aldri hatt mulighet til å forfølge et slikt løp i en mannsalder. Gir det grunnlag for ettertanke?

Statens prosessfullmektiger innrømmer at det er prisverdig at «skattytere og deres advokater setter søkelyset på aktuelle EØS-rettslige problemstillinger innen skatteretten, noe som utvilsomt har bidratt til nødvendige regelendringer». Det er jeg enig i.

Samtidig synes jeg det er et tankekors at tre av mine saker har resultert i lovendringer:

  • De diskriminerende utbyttereglene var tema i Fokus Bank-saken. En konsekvens av rettstvistene ble at de diskriminerende utbyttereglene ble opphevet og erstattet med fritaksmetoden i 2004. Den medfører blant annet at aksjeselskaper innenfor EØS-området er fritatt for utbytte- og gevinstskatt. For fysiske personer ble aksjonærmodellen vedtatt i 2006. Og staten måtte tilbakebetale milliardbeløp i ulovlig inndrevet skatt.
  • I 2007 ble det lovfestet utflyttingsskatt. Reglene medførte at selskaper som flytter ut, fullt ut beskattes som om selskapet hadde blitt likvidert og realisert alle sine eiendeler. I tillegg skulle aksjonærene beskattes som om de hadde solgt aksjene. På vegne av to norske selskaper klaget Wiersholm exit-beskatningen inn for Esa, og i 2011 ga Esa klart uttrykk for at Norge bryter EØS-avtalen. Konsekvensen ble at skatteloven ble endret slik at full exit-beskatning av selskap og aksjonær ikke lenger finner sted ved reell etablering i annen EØS-stat.
  • I 2013 ble Nokus-reglene endret, som følge av den langvarige rettstvisten som jeg omtalte i forrige innlegg.
Les også Finn Backer-Grøndahls innlegg: Skal domstolene virkelig være «tilbakeholdne» med å overprøve etater?

Mitt spørsmål til statens rådgivere er om det ikke er et tankekors at det er de private og deres advokater som må påse at Norge oppfyller sine EØS-rettslige forpliktelser?

Vis alle stillinger

Burde ikke statens rådgivere selv gjøre denne jobben?

Selv om statens rådgivere ikke finner at det er grunnlag for kritikk, slår Erna Solberg full alarm: Alle departementer skal under lupen. Statsministeren har bedt statsrådene undersøke om departementer og underliggende etater kan ha feiltolket EØS-regelverket også på andre områder.

Endelig ser det ut til at holdingsendringen kommer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.