Hver gang det har vært en internasjonal skandale, som Panama Papers, er det få norske skattytere og nærmest ingen norske skatteadvokater involvert. Likevel: Norske advokater syr sammen kreative skattepakker og bidrar med å skjule formue og eierskap, postulerer Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder av Tax Justice Network – Norge, i et innlegg i DN 3. januar.

Hun skriver sammen med Maria Walberg i LO, og Inger A.E. Coll i Norsk Øko-Forum.

Bettina Banoun
Bettina Banoun (Foto: Fartein Rudjord)

De påstår også at advokaters taushetsplikt er blitt en kommersiell «vare» som advokatselskaper bruker som konkurransefordel for å kapre andeler i markeder som ikke bør regnes som advokatvirksomhet. Etter sigende skal store norske advokatkontorer nettopp fremheve fordelen ved taushetsplikten i sin reklame for skatterådgivningen.

Jeg har arbeidet nærmere tyve år som skatteadvokat i noen av de største forretningsfirmaene i Norge og vet at dette er infamerende påstander uten rot i virkeligheten.

Behov for noen utvidet opplysningsplikt er ikke synliggjort.

Les også dette innlegget fra Bettina Banoun: Innlegg: Det blir nye tider for statens høye og mørke rådgivere

Det er også en kjensgjerning at få offentlige etater har så inngripende myndighet som Skatteetaten, og etaten vet å bruke sine fullmakter. Plikten til å gi informasjon om egne og andres forhold er allerede særdeles omfattende. Og skattyter utsetter seg for fengselsstraff og tilleggsskatt ved brudd på opplysningsplikten. I motsetning til bøtenivået for andre straffbare handlinger, kan tilleggsskatt komme opp i meget høye beløp.

Skattyter risikerer skjønnsligning for unnlatt medvirkning til kontroll. For å sikre bevis kan skattemyndighetene ved tvang kreve adgang til lokaler, foreta speilkopiering mv. hos skattyter og tredjemenn.

Brudd på tredjeparts opplysningsplikt og unnlatt medvirkning til kontroll kan medføre straff, tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr. Kemneren har dessuten særlig tvangsmyndighet.

Skatteetaten er både etterforsker, «aktor», «dommer» og tvangsinndriver i samme sak, og rettssikkerhetsgarantiene er svakere enn på andre felter.

Dette utgjør i sum et viktig bakteppe ved vurderingen av om Skatteetaten skal få enda et inngripende virkemiddel.

Samarbeid med andre lands skattemyndigheter er hovedbegrunnelsen for forslaget om ny opplysningsplikt. Derfor er det viktig å begrense byrden ved utvidet opplysningsplikt. Eventuell ny opplysningsplikt bør uansett bli begrenset til grenseoverskridende forhold, som vedtatt i våre naboland og i EU-direktivet DAC 6.

Når det gjelder advokaters taushetsplikt, skriver trioen at det er spørsmål om å «veie hensynet til fellesskapet opp mot privilegiene til de få». Da har man forstått lite av betydningen av taushetspliktreglene. Høyesterett har gjentatte ganger fremhevet at fortroligheten mellom klient og advokat er helt sentral i vår rettsorden:

«For at advokater skal kunne ivareta klientenes interesser, er det helt sentralt at enhver som søker bistand kan stole på at ingenting av det som blir meddelt advokaten, bringes videre. Et sterkt vern av tillitsforholdet mellom klienter og advokater er i neste omgang også avgjørende for at advokater skal kunne fylle sin rettsstatlige rolle, ikke minst ved å bidra til at partene får en rettferdig rettergang.»

Taushetspliktreglene er en forutsetning for at advokater skal kunne påta seg alle typer saker uten frykt for represalier og uten at advokaten styres eller kontrolleres av utenforstående.

Les også Morten Eriksens innlegg fra 2017 om arbeidet med Transocean-saken: Personangrep, taktikk og retorikk dn+

Uten et fortrolighetsforhold kan klienten være tilbakeholden med å gi tilstrekkelig informasjon. Dette kan føre til at klienten ikke får adekvate råd og veiledning. Hvis advokaten holdes utenfor en del av faktum, vil advokaten dessuten miste muligheten til å påvirke klienten til å opptre i samsvar med gjeldende regler. Fortrolighetsforholdet legger forholdene til rette for riktige avgjørelser.

Taushetsplikten er dermed ikke bare en viktig rettssikkerhetsgaranti for borgeren. Den er også et instrument som sikrer etterlevelse av lovgiverviljen.

Å gjøre sektorvist unntak fra taushetsplikten og pålegge advokaten opplysningsplikt, vil bryte med sentrale prinsipper som vår rettsorden bygger på.

Det er i liten grad synliggjort behov for noen utvidet opplysningsplikt i norsk rett. Håpet må være at lovgiveren har bedre øye for de prinsipielle og viktige sidene både ved taushetspliktreglene og forholdet mellom Skatteetaten og borgerne.

En eventuell ny opplysningsplikt må bli begrenset til grenseoverskridende forhold, taushetsplikten må vernes og det må være skattyter selv som i hovedsak blir pålagt opplysningsplikten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.