Arbeidsgivere og arbeidstagere blir pålagt betydelig arbeidsbyrde for å etterleve nye regler om skattlegging av bonuspoeng. Når kostnadene med etterlevelse sannsynligvis langt overstiger fordelen, må det være lov å spørre om stortingsrepresentantene virkelig har skjønt konsekvensene av hva de har vedtatt.

De færreste har frem til i dag ført privat bruk av bonuspoeng opparbeidet på jobbreise som inntekt i skattemeldingen. Skatteetaten selv har sågar ikke tall på dette. Årsakene er nok mange: Skatteetaten har få muligheter til å kontrollere bruken av bonuspoeng, mange er ikke er kjent med regelverket, det er vanskelig å verdsette fordelen og de færreste har vært bevisst hvilke poeng som er opparbeidet gjennom jobben og hvilke poeng som er et resultat av private reiser.

De nye reglene, som innebærer at arbeidsgiver må beregne den skattepliktige fordelen når bonuspoengene brukes og rapportere dette til Skatteetaten, er en oppskrift på unødvendig byråkrati i næringslivet.

For å etterleve de nye reglene må arbeidstager i praksis:

  • utarbeide skjemaer der bonuspoeng føres korrekt og nøyaktig, der det må skilles mellom privatreiser og jobbreiser
  • finne pris for tilsvarende reise som bonuspoengene har vært benyttet til
  • skille mellom nåværende og tidligere arbeidsgivers tjenestereiser.
  • Og hvis bonuspoengene kun har vært benyttet som delbetaling på reisen, må også den verdien utregnes.

Ved endringer i regelverket må hensynet til riktig skatt alltid veies opp mot hensynet til praktikable regler. Når kostnadene til etterlevelse sannsynligvis langt overstiger fordelen ved innføring av nye regler bør varsellampene blinke.

Minstefradraget ble engang innført som et sjablonfradrag som skulle dekke kostnader relatert til arbeidstageres arbeidsinntekt. Hovedbegrunnelsen for innføringen var at Skatteetaten skulle slippe å ta stilling til alle arbeidstageres ulike og mer eller mindre godt dokumenterte arbeidsrelaterte kostnader. Det er et tankekors at ikke lovgiver ser samme behovet for sjablonregler eller bunnfradrag når det er arbeidstagere og arbeidsgivere som påføres byrdene.

Noen vil hevde at reglene ikke er problematiske, fordi arbeidsgiver jo kan nekte den ansatte å bruke bonuspoengene privat, og da slipper arbeidsgiver å beregne og innberette fordelene. Vi tror dessverre at mange vil benytte poengene fra jobbreisene, uavhengig av arbeidsgivers mer eller mindre klare instruksjoner.

Bonuspoeng kan opptjenes både på private reiser, på jobbreiser og ved annen bruk. Både ansatte, arbeidsgivere og Skatteetaten vil slite med å holde oversikt og kontrollere rett etterlevelse av regelverket. Det er da nærliggende å tenke seg at det bare er de mest samvittighetsfulle som skattlegges for fordelen – eller velger å overholde arbeidsgivers formaninger om ikke å bruke poengene privat.

Det er i det hele tatt svært uheldig å ha regler som bare i begrenset grad kan kontrolleres.

Per-Ole Hegdahl, advokat i Skattebetalerforeningen.
Per-Ole Hegdahl, advokat i Skattebetalerforeningen.

De nye skattereglene for bonuspoeng er i beste fall et millimeter-regelverk som bommer når en vurderer dem i et kost-nytte-perspektiv. I verste fall er reglene så finmaskede og detaljerte at de ikke vil bli fulgt opp i praksis.

Vi er opptatt av å etterleve skattereglene. Men på samme måte som Skatteetaten vurderer bruk av ressurser og prioriteringer for å inndrive skatt, må arbeidsgivere og arbeidstagere få praktikable og fornuftige regler. I det minste bør reglene forenkles, for eksempel ved å innføre et bunnfradrag som gjør at de fleste slipper å bale med denne skatteplikten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Hvor snille er egentlig topplederne? DN var til stede under NHO-middagen for å finne ut hvor snille topplederne er
01:53 Min
Publisert: