Skatteklagenemndas lange saksbehandlingstider er et eksempel på en dramatisk mangel ved norske skatteyteres rettssikkerhet. Nå mener finansminister Trygve Slagsvold Vedum at han har funnet en løsning på dette problemet.
I høringsnotat av 14. oktober 2022 kommer hans departement med forslag til endring i praksis når det gjelder tilfeller der vedtak om tilleggsskatt ikke er truffet innen rimelig tid.
Etter Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 6. nr. 1, har enhver som har en straffesiktelse mot seg rett til rettferdig og offentlig rettergang «innen rimelig tid». Det samme fremgår av vår egen Grunnlov § 95. Tilleggsskatt anses som straff i denne sammenheng.
For å kompensere for den urett borgerne i dag lider ved lang saksbehandlingstid, skal det gis en individuell og forholdsmessig kompensasjon. Lang saksbehandlingstid, både i strafferettspleien og i skattevedtak, gir derfor kraftige reduksjoner i reaksjonene fra offentlige myndigheter. Satsen for tilleggsskatt reduseres forholdsmessig og individuelt etter hvor lenge saken er blitt liggende ubehandlet.
Alt fra tusenlapper til millionbeløp er innrømmet som kompensasjon for den usikkerhet og det tap borgerne er blitt utsatt for. Men dette gjør ikke den opprinnelige svikten riktig.
I høringsnotatet foreslås det å endre dagens praksis ved å gi kompensasjon med halvannet rettsgebyr per påbegynte måned, regnet fra varsel om tilleggsskatt til endelig vedtak. Dette beløpet skal maksimalt utgjøre 22 000 kroner per år. Forslaget er en dramatisk reduksjon i kompensasjonen. I mange saker vil man ha krav på et langt høyere beløp enn det Vedum foreslår.
Dessuten viser erfaring fra Skatteklagenemnda at det ikke er uvanlig at skattyter vinner frem med sin klage, og derfor ikke skal betale tilleggsskatt i det hele tatt. For denne utsatte gruppen, de som vinner frem mot ugyldige skattevedtak, gis hverken kompensasjon eller erstatning.
Det finnes eksempler på ugyldige skattevedtak mot privatpersoner, på millionbeløp, som er opphevet flere år etter at det er innfordret eller pantet.
Det selvsagte utgangspunkt der norske myndigheter bryter med EMK, er å bringe forholdet i orden, ikke kjøpe seg fri gjennom standardiserte «avlatspenger». Ved lang saksbehandlingstid må det riktige være å få opp hastigheten på saksbehandlingstiden. Nå har imidlertid Vedum åpenbart fullstendig gitt opp å holde de rettssikkerhetskrav som kreves, og i stedet gått inn for å kraftig redusere og standardisere kompensasjonen for lang saksbehandlingstid.
Det er påfallende at finansdepartementet og skattemyndighetene i forvaltningen av skattelovgivningen har trådt over med hensyn til menneskerettighetene. Det er nok å nevne stikkord som skattenivået på monsterskatten, grunnrenteskatt, exit-beskatning og offentliggjøring av aksjonærregisteret med reelle rettighetshavere.
Departementet ser ut til å ha lagt seg på en linje der man balanserer på minimumskravene i EMK, i jusens gråsone.
Vi ser det som selvsagt at Norge ikke bare burde innfri kravene i EMK, men også arbeide for rettslige systemer som gir solid distanse mot krenkelser av grunnleggende rettssikkerhetsgarantier.
Departementet ser ut til å ha lagt seg på en linje der man balanserer på minimumskravene i EMK, i jusens gråsone
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.