Regjeringen har lovet ingen store skatteendringer i 2024. Det løftet må Ap og Sp huske når de skal forhandle budsjett med et SV.
Det er urolige tider i global og norsk økonomi. Da er det dumt å eksperimentere med rammevilkårene for bankene, som nå skal hjelpe til med å holde hjulene i gang. Men det er altså det SV gjør når partiet foreslår å endre innretningen på og doble provenyet fra finansskatten.
Det er et forslag regjeringspartiene bør se bort fra når budsjettet for 2024 skal forhandles.
Det samme bør de gjøre når SV foreslår en skarp økning i formuesskatten på hele 16 milliarder kroner, en skatt som tapper bedriftseiere for kapital over hele landet.
I løpet av de neste årene skal Norge snu hele næringslivet til å levere på et nullutslippssamfunn. Det vil kreve mye av bedriftene, men det vil også kreve enormt med finansiering.
Norske bedrifter har samlet lånt et beløp tilsvarende et helt statsbudsjett fra bankene og finansnæringen. Samtidig trenger norsk næringsliv tilgang til enda mer kapital for å sikre utvikling og det grønne skiftet. Vi er helt avhengig av de midlene som stilles til rådighet i form av lån og andre finansieringsvirkemidler.
Norsk økonomi er avhengig av en sterk norsk finansnæring – og det må være attraktivt å være investor i norske banker.
Flere utvalg, sist Torvik-utvalget i fjor, har pekt på at man bør være varsom med å øke satsen for finansskatt på overskudd vesentlig. Det kan ifølge utvalget føre til at flere selskaper flytter overskudd ut av Norge og ut av finansnæringen. Banker i Norge konkurrerer om investorer og långivere i et internasjonalt marked, og da kan en særnorsk høy skatt svekke investeringsviljen.
Både for bedrifts- og privatkundene er det viktig at norske banker tiltrekker seg sterke, langsiktige investorer.
Å velge én bransje for ekstra skattlegging når man trenger inndekning på statsbudsjettet, er svært uheldig næringspolitikk og sender et signal om uforutsigbarhet og økt politisk risiko til markedet. Dette treffer ikke bare den ene bransjen som rammes, men hele næringslivet – generelt gjennom økt usikkerhet, og spesielt her gjennom dårligere vilkår for tilgang på kapital.
Vi så de negative virkningene av skattesjokkene i fjorårets statsbudsjett. Vi trenger ikke flere overraskelser som skremmer internasjonale kapitalmiljøer nå.
Det går godt i deler av finansnæringen for tiden. Men over tid ikke bedre enn i andre næringer. At bankene går med overskudd, bidrar til at finansnæringen er solid og likvid også når det stormer. Tidligere kriser har vist hvor fort soliditet og likviditet forsvinner.
Det er dessuten god konkurranse i finansmarkedet. Skjerpet finansskatt kan dermed bidra til at skatten etter hvert helt eller delvis veltes over i høyere priser på finansielle tjenester og gi lavere sysselsetting. Det vil gi økte finansieringskostnader for næringslivet.
Norsk næringsliv skal vokse og vil ikke kunne finne tilsvarende samarbeidspartnere som det norsk finansnæring er. Å doble finansskatten er derfor risikabelt for norsk næringsliv, norske arbeidsplasser og norske husholdninger.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.