Norge er et av mange land som har forpliktet seg til å innføre en minimumsskatt på 15 prosent. Reglene skal i utgangspunktet gjelde for multinasjonale konsern med en omsetning på 750 millioner euro eller mer.

I Norge og EU skal reglene også gjelde for rent nasjonale konsern med omsetning over terskelbeløpet. De fleste steder, inkludert i EU-landene, skal reglene fases inn fra 2024.

Vi håper at regjeringen benytter tiden som er igjen frem til reglene trer i kraft til å ha en god og åpen dialog om hvordan reglene skal innføres og praktiseres av de norske konsernene som omfattes.

Forrige uke kom et etterlengtet høringsnotat fra Finansdepartementet. Selv om departementet har jobbet på spreng med å klarlegge hvordan regelverket skal gjennomføres i norsk rett, kan det se ut til at de ikke fullt ut har tatt inn over seg betydningen dette vil få for konsern som omfattes.

Med et høringsnotat på 139 sider og en høringsfrist på bare to måneder, inklusive fellesferien, er det knapt med tid til utarbeidelse av gode og gjennomtenkte høringsinnspill.

Regelverket, som er utviklet i regi av OECD, er uhyre komplisert:

  • Man kan se på det som et nytt, internasjonalt skattesystem på toppen av de nasjonale skattesystemene.
  • Dette betyr nye måter å beregne skattepliktig inntekt på, nye rapporteringsforpliktelser og ikke minst nye måter å beregne og innkreve skatt på.
  • Det er en mengde av tekniske begreper med lange definisjoner som skal fange opp de fleste eventualiteter.
  • I tillegg produseres det utdypninger, presiseringer og veiledninger på løpende bånd.

Til tross for dette er det en rekke åpne problemstillinger, og i påvente av et høringsnotat fra Finansdepartementet har det vært vanskelig å være sikker på hvordan disse nye reglene vil interagere med eksisterende skattelovgivning.

For mange konsern er det ikke den økte skattebelastningen – om det i det hele tatt blir noen – som vekker størst bekymring, men innføringen av en ny og veldig krevende etterlevelses- og rapporteringsbyrde.

Ikke bare må konsernene rigge systemer for å håndtere skatterapporteringen, de må også sørge for å håndtere dette riktig regnskapsmessig. Dette krever at konsernet har oversikt over reglene og har implementert løsninger for å håndtere regelverket lenge før første skattemelding etter de nye reglene skal sendes inn i 2026.

Når det nå innføres et nytt globalt skattesystem, kunne man kanskje forventet at noen av de eksisterende skattereglene fjernes eller forenkles. Høringsnotatet legger ikke opp til dette, men kanskje var det noe man skulle vurdere?

Slik kunne man se den totale mengden av skatteregler i sammenheng og også vurdere forenklinger.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.