Avsløringene av Stortingets uklare oppfatning om skattemessig behandling av pendlerbolig, aktualiserer et spørsmål om skatteregler i alminnelighet er vanskelige å forstå.

I spørsmålet om pendlerbolig, synes oppfatningen å variere med hvem som blir spurt. Enkelte peker på at reglene er klare, mens andre mener lovhjemmelen er uklar og sår tvil om skatteplikt.

Maj Hines
Maj Hines

Kan noe av forklaringen på at skatteregler oppleves som uklare ligge i rettsområdets natur. Man alltid vil ha et ønske om å begrense egen skattebyrde, men bidrar også spesielle forhold ved utformingen av skatteregler til økt kompleksitet?

All beskatning har samfunnsøkonomiske virkninger. Dette omtales i skatteøkonomisk teori som skattekiler, terskler eller friksjon. Ved utforming av skatteregler er det et viktig hensyn å begrense slike effekter. Dette teoretiske utgangspunktet må balanseres mot skattepliktiges behov for forutsigbarhet, å unngå dobbeltbeskatning og rimelighet.

Utgangspunktet, og et sentralt makroøkonomisk mål ved utforming av skatteregler, er brede skattegrunnlag med begrenset grad av særregulering. Særregulering i form av unntak, fritak, og individuelle hensyn, innebærer ofte høyere skattesatser, gitt samme proveny, enn det som er tilfelle ved mer generelle regler.

Et godt eksempel på dette er merverdiavgiften. Hvis det hadde vært færre unntak og fritak, kunne den generelle satsen vært lavere enn dagens 25 prosent.

På tross av disse allment aksepterte hensyn finnes det en rekke eksempler på at skatteregler utformes med teknisk krevende ordlyd, omfattende unntak og høy grad av detaljregulering.

For eksempel vil mange karakterisere reglene på disse områdene som teknisk krevende:

  • fordelsbeskatning ved bruk av arbeidsgivers eiendeler,
  • skatteintensivordningen for oppstartsselskap,
  • rentebegrensningsregler,
  • regler ved innleie av utenlandsk arbeidskraft
  • skatte og merverdiavgiftsmessig behandling av bilhold.

Hva kan begrunne at regelverket, til tross for en målsetning om enkle, generelle og tilgjengelige regler, kan ende med detaljert og teknisk regulering som er uklar og åpner for tolkningstvil?

Enkelte forhold ved lovgivningsprosessen kan bidra til dette:

  1. Høringer: Høringsinstanser som markerer seg sterkest ved forslag om endringer i skatterettslig regelverk, vil ofte trekke frem regelverkets uheldige utslag og argumentere for særregulering og unntak. Det krever mye av stortingspolitikere og forvaltning å stå imot innspill fra interessegrupper med sterke lobbymuskler. Privatpersoner og SMB-bedrifter som kan ha større fordel av enkelhet og forutsigbarhet, er ofte mindre tydelige aktører i slike prosesser.
  2. Særregulering: For å unngå uklarhet og uheldig resultat blir skatterettslige regler ofte ordrike, lange og detaljerte. Selv om formålet i utgangspunktet er klarhet, kan dette bidra til det motsatte ved at rettsreglene blir kompliserte og uklare.
  3. Bruk av skjønn: Særlige hensyn, skjønnsmessige begrep og rettslige standarder benyttes i lovgivningen for å åpne for en mer dynamisk rettstilstand og for å unngå urimelige utslag. Rettstilstanden avklares da gjennom forvaltningens praksis og rettsavgjørelser. Innen skatteretten kan slike begrep bidra til usikkerhet om hva som er gjeldende rett.

Om det er slik at skatteregler generelt oppleves vanskelige og utilgjengelige, er dette problematisk i et rettssikkerhetsperspektiv, fordi det kan bidra til en oppfatning av at det krever tilgang til særskilt kunnskap og ressurser å få avklart rettstilstanden.

Ved utforming av skatteregler bør det være et sentralt hensyn at reglene fremstår som enkle, forutsigbare og tilgjengelige for alle. Alternativet kan bidra til økt ulikhet og svekket tillit.

Hvis det hadde vært færre unntak og fritak, kunne den generelle satsen vært lavere enn dagens 25 prosent

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.