I et innlegg 22. mars skriver Mathilde Fasting og Kristin Clemet fra Civita at skatt på eiere har økt betraktelig under Støre-regjeringen. Hovedpoenget deres er at mens den nominelle raten for formuesskatt er tilbake på 2013-nivå, har aksjonærbeskatningen - utbytteskatt og skatt på kapitalgevinster - økt betraktelig.
Deres analyse har to problemer.
- Først ser de bort fra selskapsskatten.
I reformene etter skatteutvalget ledet av Hans Henrik Scheel ble partiene enig om å redusere selskapsskatten samtidig som skatten på aksjonærer ble satt opp.
Den nominelle totalsatsen for en norsk investor ble dermed holdt rimelig konstant.
Det krevende spørsmålet er hvem som ender opp med å betale selskapsskatten, da dette avhenger av kapitalmarkedet og andre komplekse forhold. Fasting og Clemets analyse gir bare mening dersom norske aksjonærer ikke ender opp med å betale noe av selskapsskatten, noe som er svært usannsynlig.
Dersom aksjonærene ender opp med å betale tilsvarende den nominelle økningen, har toppraten de betaler økt fra 48,2 prosent i 2013 til 51,5 prosent i 2023. Sannheten er nok nærmere det siste enn det første.
- Det andre problemet er at de vurderer skattereglene ved å sammenlikne skatteproveny over tid.
Provenyet kan endre seg både fordi reglene endrer seg og dersom inntekter eller formuer endrer seg. Derfor vil en gjennomsiktig analyse heller se hvor mye mer skatt som blir betalt for en fast inntekt eller formue med reglene i 2013 og reglene i 2023.
Si at en investor har 50 millioner kroner i aksjeformue og utbytte (utover normalavkastningen) på to millioner kroner. Med reglene i 2013 og 2023 (utbytteskattesats med oppjusteringsfaktorer, selskapsskattesats og formuesskattesatser med aksjerabatter) betaler investoren maksimalt 1,5 millioner kroner i begge år. Tar man hensyn til inflasjonen har dermed realverdien av skatten gått betydelig ned.
Dersom selskapsskatten ikke tas med, er endringen i skatt fra 1,1 millioner til 1,2 millioner kroner. Også denne økningen er betydelig lavere enn inflasjonen fra 2013 til 2023.
Samtidig er jeg enig i at økningen i aksjonærskattene har økt insentivet investorer har til å flytte ut. Mange med høy formue har etter 2006-reformen opparbeidet store kapitalgevinster. Med dagens system blir ikke disse skattlagt før gevinstene realiseres eller ved utflytting - såkalt «exitskatt».
Likevel ble kapitalgevinster unntatt beskatning etter fem år botid i for eksempel Sveits. Det er derfor godt å se at regjeringen har fjernet dette unntaket, slik at systemet for skatt på urealiserte gevinster ikke lenger gir insentiv til å flytte ut fem år før gevinstene realiseres.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.