Studien om formuesskatt fra forskere ved blant annet Frischsenteret inneholder utvalgsfeil, og forskerne mangler innsikt i selskapsstrukturer. Konklusjonene holder ikke vann.
Rapporten viser manglende innsikt i vanlige selskapsstrukturer. Mange bedriftseiere sikrer verdier ved å legge bygninger og finansielle verdier i egne investerings- eller eiendomsselskap, som inngår i formuesskattegrunnlaget og som gir mulighet for utbytte. Men selskap uten ansatte og rene investeringsselskap er utelukket fra rapporten. Det er en åpenbar og graverende utvalgsfeil.
Antall ansatte i selskapene som omfattes av rapporten, er typisk tre årsverk (median). Det betyr at halvparten av de undersøkte bedriftene har ett til tre årsverk. Tilsvarende er verdien av anleggsmidler rett over 200.000 kroner (fortsatt median) og lederlønn er 576.000 kroner.
Det store flertallet av de undersøkte selskapene er altså særdeles små.
Gjennomsnittlig betalt formuesskatt er 29.000 kroner, ifølge rapporten. Så hevder forskerne at med høyere formuesskatt vil eierne – av skatteplanleggingsårsaker, altså for å unngå å måtte betale formuesskatt – motiveres til å øke antall ansatte.
Da har de virkelig ikke forstått hvordan virkeligheten fungerer for individuelle bedriftseiere i små selskap. Tror de at oppegående bedriftsledere med tre ansatte vil velge å ansette flere for å spare inntil 29.000 kroner i formuesskatt?
Bemanningen i små selskap er en konsekvens av driftsresultat, soliditet og forventet markedsutvikling. Økt bemanning reduserer på kort sikt driftsresultatet, formuesskatten reduserer soliditeten.
Kloke bedriftsledere i små selskap selger ikke maskinene for å ansette flere folk. Effektiv drift handler som regel om det motsatte.
Det skulle være åpenbart at man i en slik undersøkelse ikke kan slå sammen alle familieeide bedrifter med alt fra én til 100 ansatte. De burde vært delt opp i grupper avhengig av størrelse, ev. avhengig av lønnsomhet. Det er stor forskjell på en butikk med to ansatte og en produksjonsbedrift med 90 ansatte.
I de avsluttende bemerkningene hevder forskerne at det er lønnsomt for bedriftseiere å plassere sin formue i aktive selskap, fordi disse blir skatteverdimessig undervurdert, og at det er særlig klokt å plassere mer midler i selskapet gjennom å ansette flere. Det er en teoretisk påstand.
Økte lønnskostnader er ikke ensbetydende med lønnsom formuesplassering. Svært mange selskap går dårlig, det utbetales lite utbytte (null, faktisk, for 70 prosent av selskapsårene i undersøkelsen), lederlønnen er ikke påtrengende høy, det er mye arbeid å drive små familieeide selskap med et par ansatte.
Skal man plassere pengene sine et sted kan det være langt smartere å gjøre det i utlandet, i aksjemarkedet eller i eiendom. Dette vet bedriftseiere inderlig vel. Det er synd at teoretikerne ikke forstår det samme.
Man kunne – med samme resonnement som disse bruker – hevde at høyere renter vil føre til økt sysselsetting, fordi det blir dyrere å låne penger til utstyr, maskiner og bygg og dermed blitt smartere heller å ansette flere. Jeg har aldri hørt den påstanden. Men bevares, den skulle kunne etterprøves.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.