Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO, kritiserer i DN 21. mars min kritikk av fritaksmetoden. Han forklarer at formålet med fritaksmetoden er å unngå såkalt kjedebeskatning. Kapitalen må kunne flyttes friksjonsløst dit den kaster mest av seg, og så videre.
Jeg vet hva formålet med fritaksmetoden er og har vært. Problemet er at den har skapt store problemer og hatt utilsiktede virkninger.
Resultatet har vært en voldsom vekst i skjult rikdom, gjennom fremveksten av finansielle holdingselskaper, som fungerer som sparebøsser for landets rikeste mennesker. Dette er vel å merke selskaper som har som oppgave å eie aksjer, ikke å produsere varer og tjenester. Utbytte blir overført til disse selskapene, i stedet for til privatpersoners kontoer direkte.
Gjennom disse selskapene kan man kjøpe privatfly, luksusyachter, leiligheter og biler i selskapets navn – og unngå å skatte av pengene først.
Ved innføringen av fritaksmetoden i 2006 ble det for mange rike i praksis valgfritt om de ville betale skatt på sine inntekter, eller la være, og derfor er det flere av landets rikeste som har betalt null i inntektsskatt siden. Konsekvensen av fritaksmetoden er at mange titalls milliarder kroner ikke kommer til beskatning hvert år, gjennom skattefrie inntekter til holdingselskaper.
Det må være en feilslutning av Dørum når han antyder at dette ikke er et problem fordi skatt også kan utsettes på annet vis.
Den senere tids forskning fra SSB om tilbakeholdte overskudd viser at ulikhetene i Norge er betydelig større enn vi har trodd og at vi har et skattesystem som er regressivt på toppen. De rikeste 0,01 prosent – landets 370 rikeste personer – tjener seks prosent av inntektene i samfunnet. Samtidig betaler de bare åtte prosent av inntekten sin i skatt.
De fleste av oss ville tenkt at det var en god deal om man fikk betale så lav skatt.
Hadde de rikeste betalt skatt av hele den reelle inntekten sin, så ville de årlige skatteinntektene økt med minst 50 milliarder kroner. Torvik-utvalget ser hen til fordelingseffekten av sine forslag, men har ikke hatt et formål eller målsetning å foreslå endringer som reduserer ulikheten.
Det er bra, som Dørum påpeker, at regjeringen har foreslått å stramme inn reglene for privat konsum i selskap, og SV er fornøyd med å ha fått gjennomslag for å tette hullet i utflyttingsskatten.
Et annet grep kunne være en liten skatt på transaksjoner som er omfattet av fritaksmetoden, eventuelt en økning av den sjablongmessig fastsatte treprosentregelen.
Det er i alle fall sikkert at mer må til for å få bukt med de økende ulikhetene og sørge for at vi faktisk har et progressivt skattesystem i Norge der folk skatter etter evne.
Hvis NHO mener man ikke skal gjøre mer, da kan de jo si det som det er – at de ikke synes det er noe problem at ulikheten øker og at de aller rikeste i landet betaler en lavere andel skatt enn vanlige lønnsmottagere.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.